«Og skeer det, at Vinden er Strømmen imod, Da reyses de Bølger i dypeste Flod, Saa høie, som Klippernes Toppe».
Slik beskrev den berømte dikterpresten Petter Dass Moskstraumen på 1600-tallet.
Også Edgar Allan Poe har beskrevet strømmen i sine bøker. Det samme har Jules Verne, som i romanen «En verdensomseiling under havet» lar kaptein Nemo få et røft møte med naturkreftene utenfor Lofoten.
Også i Herman Melvilles «Moby Dick» blir Moskstraumen nevnt.
Men det ingen av disse visste noe om, er hvor sterk strømmen egentlig er. Det har ikke forskerne hatt svaret på heller – før nå.
For aller første gang kan forskerne nå slå fast hvor raskt vannet går gjennom den beryktede strømmen, skriver Forskning.no.
Svaret på spørsmålet er seks knop, eller litt over tre meter i sekundet.
Det høres kanskje ikke så mye ut, men vi må huske på en ting, sier havforsker Øyvind Sætra ved Meteorologisk institutt til NRK:
– Det er ikke mye for vind, men det er veldig mye for vann som er tusen ganger tyngre enn luft. Og tidevannsstrømmen er ikke bare en strøm i overflaten, du har like sterk strøm 20 meter ned. Det er veldig store vannmasser som flyttes veldig fort.
For å illustrere hva det er snakk om, viser Sætra til at vanlig havstrømmer, som Golfstrømmen, beveger seg i en fart på 20–30 centimeter i sekundet.
Beryktet havområde
Moskstraumen går mellom sørspissen av Lofoten og øya Mosken. Her er det relativt grunt, med dybder på mellom 40 og 100 meter.
Innenfor ligger Vestfjorden og utenfor ligger Norskehavet.
Når tidevannet strømmer med god fart over det grunne sundet, oppstår det kraftige virvler i vannet.
Ettersom dette fenomenet skjer ute på åpent hav, kan det samtidig være store bølger.
Det er det som gjør havområdet så beryktet. Mange fiskere og andre sjøfolk har havnet i alvorlige problemer her opp gjennom årene.
I 2013 forvillet en gjeng tyske turister seg ut i strømmen i en småbåt. Det endte med at Hovedredningssentralen måtte ut for å finne tyskerne før det gikk helt galt.
I 2017 måtte tre menn klamre seg fast til fiskebåten som forliste i den sterke strømmen.
Har vært vanskelig å måle
Målingene til Sætra og kollegaene stammer fra 2018 og 2019, men de er ikke publisert før nå. Årsaken er at resultatene er blitt vurdert og kontrollert av andre gjennom internasjonal publisering før de ble gjort tilgjengelig for offentligheten.
Resultatene rimer godt med hva forskerne har antatt tidligere, men det har altså ikke vært mulig å slå fast med sikkerhet.
Å bruke tradisjonelle strømmålere, det vil si å senke en kabel med et tungt lodd til bunns, har ikke vært helt enkelt med tanke på naturkreftene.
– Forskerne har bare gitt det opp. De sterke naturkreftene gjorde det vanskelig å ha tradisjonelle strømrigger i vannet, sier Sætra.
Men det har dukket opp en ny teknologi, som måler strømmen ved hjelp av lydbølger.
– Da kan man sette måleren på bunnen. Den sender en stråle rett oppover som måler bølgehøyden, og så har du fire sensorer som sender fire stråler på skrå utover. Når det er strøm oppstår noe vi kaller dopplerforskyning. Når retursignalet kommer tilbake, så kan vi regne ut strømmen på forskjellige nivåer i havet.
Meterologisk institutt har brukt den avansert strømmåleren (ADCP) Signature500, som er i stand til å måle både ekstreme bølger og havstrømmer.
Instrumentet fikk de låne av Nortek som også hjalp til med å sette det ut, hente det inn og analysere data.
Og vips, så vet altså forskerne hastigheten på strømmen. Men hvorfor spiller det en rolle egentlig? «Alle» har vært klar over hvor lumsk strømmen er.
Håper på bedre varsler
Sætra sier det handler om to ting:
– Bare det å dokumentere dette med målinger er stort i seg selv, sier han.
Men enda viktigere:
Målingene bidro til å bekrefte sammenhengen mellom strøm og bølger når det drar seg til i sundet. Økt strøm gir en opphopning av bølgeenergi. Ser man det med egne øyne, ser man at bølgene og bølgebrytningen øker i intensitet når strømmen øker i vannet.
– Hovedformålet er å kunne bedre varsle når det oppstår farlige situasjoner med høye bølger og sterk strøm, sier Sætra til NRK.
