Bodde i ulovlig hybelhus med 11 andre: – Jeg fikk sjokk da jeg flyttet inn

– Da jeg flyttet inn merket jeg med en gang at noe var galt. Vi hadde ikke stue. Det var bare lange ganger med soverom.

NRK har den siste tiden satt fokus på eneboliger som bygges om til ulovlige hybelhus. Høye leiepriser og mangel på hybler gjør at utleiere kan tjene flere hundretusen på ulovlig utleie.

Men ikke alle husene er bygd i henhold til loven og mangler blant annet forsvarlig brannsikring.

– Noen av kjellerrommene hadde ikke vindu og flere av soverommene var ikke godkjent. Vi bodde altfor trangt, sier den 20 år gamle kvinnen fra Nordland, som ønsker å være anonym for å ikke få problemer med sin tidligere utleier.

• Les også: Gjør eneboliger om til ulovlige hybelhus
• Les også: Enklere å gjøre eneboliger om til hybelhus: – Et skritt i feil retning

Kjellerbod gjort om til kjøkken

Det var høsten 2014 at 20-åringen flyttet til Bodø for å studere. Hun hadde søkt etter hybler på nettet og kom over en til 4250 kroner i måneden.

– Jeg hadde kun sett noen få bilder på nettet og fikk derfor sjokk da jeg kom til huset og fikk vite at jeg skulle bo med elleve andre.

Det viste seg at huset var seksjonert opp ulovlig og utgjorde tolv hybler.

Stuen og spisestuen var gjort om til soverom og en kjellerbod var omgjort til kjøkken. Loftsstue og kjellerstue var bygd om til fire soverom, i følge sakspapirer fra Bodø kommune.

– Det var alt for trangt å bo tolv stykker der. Brannalarmen gikk hele tiden, men til slutt ble jeg så vant med det at jeg bare snudde meg i sengen og sov videre.

Truet med bøter

Etter et tilsyn i september 2014 slo kommunen fast at ombyggingen av eneboligen var ulovlig.

I et brev datert 30.oktober samme år, skriver kommunen at «Eneboligen er vesentlig endret slik at den ikke lengre fremstår som en ordinær bolig» og at bygget kun er godkjent for seks soverom. Kommunen ber om at en rekke av rommene bygges om til det opprinnelige og truer med løpende tvangsmulkt på opptill 2000 kroner pr dag.

Eieren nekter på dette tidspunktet å oppfylle kommunens krav og i et svar til kommunen sammenligner han boforholdene i andre land og ved asylmottak.

– Vi ringte saksbehandleren i kommunen som bekreftet at vi i verste fall kunne bli kastet ut hvis ikke eieren fulgte kommunens krav. Det gjorde meg veldig urolig, for hvor skulle jeg bo hvis vi ble kastet ut?

Studentens rom er godkjent som soverom, men studenten ønsker ikke å bo i et hybelhus som ikke er lovlig og ikke tilfredstiller kravene til boforhold. Likevel var hun redd for å si opp kontrakten.

– Jeg ringte hjem til mamma og var både sint og fortvilet. Det tok fra meg mye nattesøvn. Jeg var redd for å bli saksøkt hvis jeg sa opp leiekontrakten, ettersom jeg hadde forpliktet meg til å bo der i minst ett år.

Hun sier at hun flere ganger forsøkte å si til utleierne at hun ville flytte ut, uten at hun ble hørt.

Studenten kontakter Jusshjelpa, som forteller henne at hun har loven på sin side og hun moter seg opp til å skrive en skriftlig oppsigelse.

– Da får jeg beskjed om at det er greit at jeg flytter ut. Det var en enorm lettelse, men ikke alle turte å gjøre det samme.

Huseier: – Forvirrende regelverk

NRK har forsøkt å komme i kontakt med huseieren for at han skal få kunne forklare sin side av saken, uten å lykkes. Men under et avsluttende tilsyn i desember 2015, kan kommunen konstatere at boligen nå er rettet opp til opprinnelig stand og de ulovlige hyblene er fjernet.

Byggesaksdokumentene viser at huseieren over lengre tid forsøker å få ombyggingen godkjent gjennom diverse brev og søknader. Han skriver i sitt svar til kommunen at han synes regelverket for ombygging er forvirrende og at han har forsøkt å gjøre alt lovlig. Han sier også at han til tider har følt seg forfulgt av kommunen.

– Vi ønsker ikke å forfølge folk. Vi ønsker bare at byggene skal være lovlige og basert på en tillatelse, sier bygningsleder Tor Åseng i Bodø kommune.

– Men når enkelte sender gjentatte brev og søknader uten at det blir rett, er reglene for byggesaker da for kompliserte?

– Vi synes ikke det. Når det gjelder bruksendringer av boligen, så har det vært lovfestet siden 1965 at det er søknadspliktig. Hvis man synes at regelverket er komplisert, må man søke bistand i foretak som har kunnskap til de gjeldende forskriftene.

Kan tjene flere hundretusen i året

I studentbyen har det, i likhet med mange andre byer i landet, vært et presset leiemarked i flere år. Desperate studenter har vært nødt til å bo på feltsenger på skolen og prisene er presset til opp mot 26.000 kroner i måneden for en enkelt leilighet.

De høye leieprisene gjør at det nå ofte er mer lønnsomt å kjøpe et hus eller en leilighet i den hensikt å leie den ut. 1.januar i år ble det også innført et rekke nye lover som gjør det enklere å bygge om og leie ut egen bolig.

– Det siste året har vi sett en markant økning i antall eneboliger som seksjoneres og leies ut, sier Tore Johnsen, driftsleder ved studentsamskipnaden i Bodø.

Et enkelt regnestykke viser at et hybelhus med ti hybler der hver hybel koster 4500,- i måneden, vil gi over femhundretusen kroner i året, før skatt.

Johnsen tror at de fleste huseiere har ærlige hensikter når de bestemmer seg for å leie ut boligen, men at det trange markedet også har ført til at enkelte utnytter situasjonen.

– De ser at universitet vokser, at det er stor mangel på hybler og vet dermed å posisjonere seg. Jeg har jobbet med dette i 25 år og har sett en kraftig vekst i seksjonering i løpet av det siste året.

– Ikke uvanlig

Øystein Strømsnes, studentvert ved Studentinord, er enig i at det har vært en økning i antallet eneboliger som bygges om til studenthybler.

– Det er ikke noe galt i å tjene penger på utleie, men det må skje på ryddig og lovlig vis.

Han sier også at det ikke er uvanlig at unge kvier seg for å si opp leiekontrakter, selv om ikke alt er som det skal.

– Dette er ungdom som kanskje akkurat har flyttet hjemmefra og som har begrenset med kunnskap om hvilke regler som gjelder. Hvis man da i tillegg har en huseier som er litt streng og vanskelig, så er det ikke så lett å stå på sitt. .

Forbrukerrådet

Forbrukerrådet oppfordrer alle som er ute etter å leie bolig, om å sette seg godt inn i regelverket som gjelder.

– Begge parter har et ansvar for å sette seg inn i de regelverket, men det er ikke alltid en 20-åring har inngående kunnskap til bygningsloven og kan slå fast at det hybelen er ulovlig, sier regiondirektør i Forbrukerrådet, Torgeir Øines.

Han sier at så lenge kommunen har slått fast at leieforholdet er ulovlig, så er dette nok til å heve kontrakten.

– I tillegg er bruken av ettårskontrakter på hybelhus ikke lovlig. Det er faktisk satt en minstegrense på tre år, så lenge eier ikke bor i huset selv. Det betyr at det kan bli vanskelig å heve kontrakten før det har gått tre år, med mindre det har oppstått klare avtalebrudd. At utleieenheten ikke er godkjent, er et slikt avtalebrudd, men det er uansett svært viktig å lese kontrakten grundig, før man skriver under.