NRK Meny
Normal

– Dette valget er helt meningsløst

Innbyggerne i Tysfjord i Nordland må 29. mai ta stilling til hele fire ulike alternativer for fremtidig kommunestruktur. Det mener professor Asbjørn Røiseland er feigt av de lokale politikerne.

Laster kart, vennligst vent...

Bla i kartet og se de fire ulike alternativene tysfjæringene må velge mellom.

Det er litt spesielt ja, innrømmer ordfører Tor Asgeir Johansen (Ap) i den lille kommunen Tysfjord som ligger midt mellom Ofoten- og Salten-regionen i Nordland.

For når de knappe 2000 innbyggerne går til urnene for å stemme over hvordan kommunegrensene bør se ut i framtiden er det ikke et JA eller NEI-alternativ de må forholde seg til.

Vi vil ha fem alternativer på stemmeseddelen. Et valg for å slå sammen kommunen nordover med Ofoten-kommunene, et valg for å slå sammen kommunen med kommunene i Indre Salten i sør, et valg for å dele kommunen i to mellom nord og sør, samt å forbli egen kommune. I tillegg må vi ha et valg for dem som vil stemme blankt, forklarer Johansen.

Tor Asgeir Johansen (Ap), ordfører i Tysfjord

Tor Asgeir Johansen innser at kommunen har en informasjonsutfordring. For hvordan skal innbyggerne klare å velge mellom de fire alternativene ved folkeavstemningen i mai.

Foto: Vilde Bratland Erikstad / NRK

Halvparten av kommunene planlegger folkeavstemning

Rundt 200 kommuner i Norge planlegger å gjennomføre folkeavstemninger i løpet av våren i forbindelse med kommunereformen. Blant disse mange kommuner med tre eller flere alternativer. Sunnfjord i Sogn, Vest-Finnmark og Ofoten i Nordland er regioner der det planlegges rådgivende folkeavstemninger med flere ulike nye kommune-alternativer.

I Nordland vil trolig halvparten av kommunene som gjennomfører folkeavstemning har tre eller flere alternativer.

– Kaller lokalpolitikere feige

– Det er helt meningsløst, sier professor Asbjørn Røiseland ved Nord Universitet i Bodø.

Røiseland sier alt annet enn «ja» eller «nei» ikke gir mening i folkeavstemninger.

Asbjørn Røiseland

Professor Asbjørn Røiseland mener det er meningsløst med flere alternativer.

Foto: Bente H. Johansen / NRK

Det er en myte at folkeavstemninger er noe av det mest demokratiske verktøyet vi har. Det er ikke et egnet instrument, spesielt når man har flere ulike alternativer. Blir det for komplisert, dropper folk å stemme, sier Røiseland.

Røiseland kommer også med en kraftsalve mot de kommunestyrene som har vedtatt rådgivende folkeavstemninger før de vedtar ja eller nei til nye kommunegrenser.

Det ligger en god porsjon med feighet i bunn for dette. Våre folkevalgte skyver folkeavsteminger foran seg, og vegrer seg for å ta et eget standpunkt selv.

Asbjørn Røiseland, professor ved Nord Universitet

I Tysfjord skal ordfører Tor Asgeir Johansen gjennomføre flere folkemøter før folkeavstemningen i slutten av mai. Men innser at de har en informasjonsutfordring.

Det er klart vi har en jobb å gjøre sånn at folk blir satt inn i de ulike alternativene. Det skal vi blant annet bruke folkemøtene til.

Bør kjenne sin egen kommune

Regjeringen har gitt kommunene frist til 1. juli til å frivillig vedta nye lokale kommunestrukturer. Leder i kommunalkomiteen på Stortinget, Helge Andre Njåstad (Frp), mener det aldri er meningsløst å spørre om innbyggernes mening.

Helge Andre Njåstad

Helge Andre Njåstad er fornøyd med at kommunene vil foreta folkeavstemninger.

Foto: Erlend Blaalid Oldeide / NRK

Jeg tror personlig en innbyggerundersøkelse gjennom en meningsmåling kan være bedre. Jeg er likevel glad for at mange kommuner velger å gjennomføre folkeavstemninger, sier Helge Andre Njåstad.

Njåstad mener folk bør kjenne kommunen sin godt nok til å kunne velge blant naboen i sør eller nord.

– Det er uansett kommunestyrene sitt ansvar å foreta et valg, påpeker han.