Fødselstallene stuper i Nord-Norge: – Mer dramatisk enn vi hadde trodd

På drøyt 20 år er antall fødsler i Nord-Norge redusert med 35 prosent, og aller verst er det i Finnmark og Nordland. – Tallene er alarmerende, sier gynekolog.

 Tiril Wiik (27) og Thomas Elnan (29)

NY I VERDEN: Vesle Kari Sofie er akkurat kommet til verden på Nordlandssykehuset i Bodø. Her sammen med mamma Tiril Wiik og pappa Thomas Elnan.

Foto: Barbro Andersen / NRK

Historisk sett har kvinner i Nord-Norge fått mange flere barn per 1000 kvinner enn i resten av landet. Det har vært nødvendig for å holde folketallet oppe. Nå er det ikke slik lenger.

Antall fødsler i Nord-Norge har falt med 35 prosent siden 1995. Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå som legges fram på årsmøtet til Norsk gynekologisk forening i Bodø i dag.

Til sammenlikning er nedgangen i resten av landet på bare ni prosent.

– Det har det bare gått en vei. Nedover. På vel 20 år ser vi nær halvering i antall fødsler i Finnmark, mens i Nordland har fødselstallene gått ned med 35 prosent, sier gynekolog Margit Steinholt.

Nedgang i fødselstallene i nord

År

Nordland

Troms

Finnmark

1995

3387

2332

1323

2018

2191

1675

710

Nedgang

35 prosent

28 pst.

46 pst.

Steinholt sier at hun ble svært overrasket over at nedgangen var såpass stor.

– Vi som jobber med fødselshjelp har de siste tre-fire årene merket en nedgang. Likevel er tallene mer dramatisk enn vi hadde trodd.

I 1980 ble det født 6.300 barn i Nord-Norge. I toppåret 1995 ble det født 7.420 barn i den nordlige landsdelen, mens tallet i 2018 var nede på 4.500

Fraflytting og forgubbing

Barnefestivalen på Riddu 2016

Fram til 1970 fikk kvinner i Nord-Norge dobbelt så mange barn som i mer sentrale strøk. I dag er fødselsraten blant kvinner i nord blant de laveste i Norge. Her fra et barnearrangement under Riddu Riđđu-festivalen.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Det er flere årsaker til at kvinner i Nord-Norge føder færre barn enn tidligere.

Det er færre kvinner i nord i fruktbar alder enn tidligere. I tillegg venter kvinner stadig lengre med å få barn. Og når de får barn føde de færre barn enn tidligere.

– På Østlandet er situasjonen en helt annen. De får tilført våre kvinner i fruktbar alder. I tillegg har de innflytting av kvinner i fruktbar alder fra andre land, sier Steinholt.

– Koselig med barn

Tiril Wiik og lille Sofie

Tiril Wiik (27) har allerede en gutt på fire. Onsdag denne uka fødte hun Kari Sofie, 3555 gram og 50 centimeter lang.

Foto: Barbro Andersen / NRK

På Nordlandssykehuset har Tiril Wiik (27) og Thomas Elnan (29) og fra Meløy akkurat blitt foreldre – for andre gang. Vesle Kari Sofie ble født onsdag denne uka, og foreldrene kan vanskelig å skjønne hvorfor fødselstallene stuper i nord.

– Det er rart. Det er jo så koselig med barn. Samtidig er det viktig. På øya hvor vi kommer fra , Meløya, bor det 200 innbyggere. Og det er født tre barn så langt i år, sier Elnan.

At de ikke ser bort fra at de kan komme til å få et barn til, får gynekologen til å smile.

– Dersom utviklingen fortsetter vil det bli dramatisk for samfunnsliv, kommuner og næringsliv i Nord-Norge. Vi vil ha levende bygder og byer. Men hvem skal overta jobben etter oss, spør gynekologen.

Gynekolog Margit Steinholt

Forskere må forsøke å finne ut hva som er årsaken til at fødselstallene i Nord-Norge synker så kraftig. Det er et paradoks i et land med verdens beste foreldrepengeordning, sier gynekolog Margit Steinholt.

Foto: Barbro Andersen / NRK

– Bør forskes på

På vel 20 år har Nord-Norge gått fra å være en region der man får flere barn enn landsgjennomsnittet, til en region der man får færre barn enn gjennomsnittet.

Steinholt har merket seg at nedgangen starter etter 1995 – det samme året som det innføres ett års lønnet svangerskapspermisjon – for kvinner i fast jobb.

Tradisjonelt har kvinner i Nord-Norge hatt en svakere tilknytning til arbeidslivet. Ordningen førte til større ulikhet mellom de som er i arbeid og de som ikke er det. Her kan det ligge en sammenheng, tror gynekologen.

– Det rare er at fødselstallene straks begynte å synke. Kan det være at kvinnene i Nord-Norge så at de tapte mer på å bli gravid hvis de ikke hadde fast jobb.

Kvinner uten tilknytning til arbeidslivet får engangsstønad på 83.000 kroner når de føder et barn.

– Mens hvis mor har en godt betalt jobb og tjener 800.000 kan hun få utbetalt hele denne summen. Arbeidet og risikoen ved å gå gravid og føde er den samme. Man kan kanskje stille seg spørsmål om noen barn skal være veldig mye mer verdt i penger enn andre, sier Steinholt.

Hun mener det bør forskes på om sammenfallet er tilfeldig eller om det er en sammenheng.

– Fødselsomsorg underprioritert

Hanne Schjelderup-Eriksen (34) fra Sandnessjøen

Hanne Schjeldrup-Eriksen er leder i Jordmorforbundet NSF.

Foto: Kristin Henriksen/Norsk Sykepleierforbund

Hanne Schjeldrup-Eriksen som leder i Jordmorforbundet NSF er ikke i tvil om hvorfor fødselstallene stuper.

– Det er lagt ned en rekke fødetilbud i nord som gir mange kvinner i regionen lengst reisevei til fødested. Helseforetakene prioriterer likevel ikke midler til følgetjeneste med jordmor, som er tilfeldig og dårlig organisert i Nord-Norge.

Hun sier at en viktig forutsetning for desentralisert fødselsomsorg er at kvinner med lang reisevei får jordmorfølge for medisinsk oppfølging og trygghet.

– Skal kvinner ønske å føde flere barn må fødsel og barselomsorgen satses på, med nære fødetilbud som reduserer risiko og belastning i forbindelse med fødsel for mor og barn.

Bekymrer politikerne

Tomas Norvoll, fylkesrådsleder i Nordland

– Vi må få flere til å bo, leve og virke i hele Nordland, sier fylkesrådsleder Tomas Norvoll (Ap).

Foto: ØYSTEIN NYGÅRD

For den fremste politikeren i Nordland – Tomas Norvoll – bekymrer de lave fødselstallene.

– Befolkningsnedgang og spesielt det faktum at vi har færre unge kvinner er den største utfordringen vi i Nordland. Vi må jobbe systematisk for å gjøre hele Nordland attraktiv nettopp for denne gruppen, sier fylkesrådsleder Tomas Norvoll (Ap).

Men han er smertelig klar over at jobben ikke er gjort på en dag

– Befolkningstrender tar lang tid å snu. Men vi må jobbe hardt sammen med universitetene, Innovasjon Norge og andre aktører for å gjøre Nordland så attraktiv som mulig.

Utfordringen er todelt. Kvinnene som er født i Nordland må bli igjen. I tillegg må nye flytte til.

– Ifølge statistikken er det langt flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning i dag. Det betyr at vi må ha jobber som er tilpasset dem og som er spennende og attraktive.