Ted trodde FM-nettet skulle legges ned: Har brukt millioner på DAB-sendere

Klokka 11.11, 11. januar 2017.

Radio- og kringkastingstopper fra inn- og utland samlet seg i Stormen bibliotek i Bodø.

Berit Pauline Olderskog fikk æren av å markere slukkingen av FM-nettet i Nordland.

Det skapte internasjonal oppmerksomhet.

For første gang i historien skulle FM-nettet i en hel region slås av, og starten på en nasjonal slukking av FM-nettet markeres.

13. desember 2017 var de siste FM-signalene slukket.

Eller, det blir feil å si de siste FM-signalene.

For i store deler av landet fortsatte FM-nettet å leve i beste velgående.

Lokalradioene fikk fem år på seg til å bli heldigital. Dermed skulle rundt 200 lokalradiostasjoner fremdeles kunne distribuere sendingene sine på FM-nettet.

Fordel med FM

Ted Ivar Paulsen er daglig leder i Radio Bø. Han sier det er en fordel for dem å være på FM-nettet.

Siden 1986 har lokalradioen vært i kontinuerlig drift. Men så kom meldingen om at FM-nettet skulle stenges.

– Vi så alvoret da rikskanalene stengte ned. Her måtte vi henge med i det som blir å skje: En gang i framtiden kan vi ikke sende på FM.

Dermed måtte radiokanalen starte utbyggingen av sitt eget DAB-nett. Første sender var i drift påska 2018.

Men utbyggingen koster. Derfor tar de det litt etter litt.

– Det koster rundt 300.000 å montere en ny DAB-sender. Vi har nå ni, sier Paulsen.

Totalt anslår han at det vil koste radiokanalen mellom 10 og 15 millioner kroner å bygge ut DAB i hele dekningsområdet. I tillegg kommer drifta.

– De trekker mer strøm enn FM-senderne, i tillegg må det gå en linje fra studio til hver sender. Det koster.

FM fortsetter i alle fall i fem år til

Like før jul videreførte Medietilsynet over 200 lokalradiokonsesjoner fram til 2026. Dermed skal DAB og FM leve side om side i fem år til.

Pål Lomeland i Norsk Lokalradioforbund sier at ikke alle lokalradiostasjoner kan gå over til DAB.

Det skyldes blant annet at kostnaden ved å bygge ut DAB utenfor befolkningstette områder er veldig dyrt.

– FM er fremdeles den viktigste distribusjonsformen for lokalradioene, sier han.

Økonomien er den største utfordringen. FM-anleggene til lokalradioene er eid av kanalene selv. De er i stor grad nedbetalt.

Dermed er det ikke de store kostnadene forbundet med distribusjonen av sendingene.

I tillegg er det fremdeles er mange som bruker analog radio.

– Rundt to tredeler av lokalradios lyttere befinner seg fremdeles på FM, sier Lomeland.

Stor del av inntekten

En tredje årsak er at lokalradioene fremdeles har en stor del av inntekten sin gjennom sendingene på FM-nettet.

Ifølge en rapport fra Medietilsynet er rundt 97 prosent av alle driftsinntektene i lokalradiobransjen fra virksomheter med FM-konsesjoner.

Selv om det er dyrt for lokalradio å gå over til DAB, oppfordrer forbundet lokalradioene til å være tilgjengelig på flest mulig plattformer.

– Enten det er FM, DAB eller nettbaserte løsninger. Lokalradioene må være tilgjengelig på de plattformene der lytterne er. Men selvsagt innenfor rammene den enkelte aktørs økonomi tillater, sier han.

DAB eller død

Lomeland trekker også fram lokalradios betydning for mediemangfoldet.

– Enkelte steder utgjør lokalradioen den eneste stemmen i lokaldemokratiet.

Tilbake i Bø er Paulsen klar på at de skal fortsette å sende på FM så lenge de kan.

– Forlengelsen til 2026 betyr at vi får mer tid på oss til å bygge ut DAB-nettet. Hadde vi måttet stenge ved årsskiftet, ville mange av våre lyttere mistet Radio Bø, sier Paulsen.