Flyktninger tyr til kronerulling for å få familiegjenforening

– Vi har tre familier her hvor far har samlet inn penger til flybillettene for å få familien sin hit til asylmottaket. Vi venter familie nummer fire nå, sier mottaksleder Are Skancke Andreassen.

Driftssjef Are Skancke Andreassen

– På Tverlandet mottak i Bodø har flere flyktninger selv betalt for å få familien til Norge, forteller mottaksleder Are Skancke Andreassen.

Foto: Håkon Jacobsen / NRK

Mer enn 5000 flyktninger i Norge venter i mottak på å bli bosatt. Integreringsmyndighetene har som mål at ingen skal vente mer enn ni måneder, men stadig oftere går det flere år før de får tildelt en kommune.

Mens de sitter og venter i mottak er det ikke uvanlig at flyktningene får innvilget familiegjenforening. Men de får ikke dekket reiseutgiftene ved familiegjenforening.

Dette fører til at flere flyktninger i desperasjon samler inn penger fra venner og bekjente for å få familien sin til Norge. Hadde de allerede vært bosatt i en kommune ville de fått dekket billettutgiftene.

– På Tverlandet mottak i Bodø har flere flyktninger selv betalt for å få familien til Norge. I dag er det tre familier som har kommet til oss, der fedrene har kjøpt flybilletter til hele familien for å komme seg helt til Bodø. Vi venter familie nummer fire nå, sier mottaksleder Are Skancke Andreassen til NRK.

En flybillett fra Somalia til Bodø for en familie kan fort koste opp mot 50.000 kroner.

Større press for mottakene

Christine Wilberg

Christine Wilberg, avdelingsdirektør for region- og mottaksavdelingen i UDI

Foto: Nora Lie/UDI

At stadig flyktninger får familiegjenforening før de bosatt i en kommune setter mottaksapparatet på prøve.

– Så lenge vi har nok mottaksplasser er det ikke et stort problem. Men hvis omfanget øker, vil presset øke. Vi ønsker at de skal bli bosatt først, sier avdelingsdirektør for region- og mottaksavdelingen i UDI, Christine Wilberg.

Hun forteller at mottak er ment som et midlertidig botilbud og at det er en fordel at de som skal bo i Norge kommer i gang med livene sine så fort som mulig.

– Det koster både menneskelig og økonomisk å la personer sette fremtiden sin på vent i asylmottak når de egentlig skal bosettes i en kommune, sier Wilberg.

Måtte vente to år på et sted å bo

Fos Omar Osman bor sammen med flere andre på asylmottaket i Sandnessjøen

Fos Omar Osman bor sammen med to venninner på asylmottaket i Sandnessjøen.

Foto: Håkon Jacobsen / NRK

I går skrev NRK om somaliske Fos Omar Osman som for over to år siden fikk oppholdstillatelse, men fortsatt bor på asylmottaket i Sandnessjøen.

Hun viser frem bildet av sine åtte barn og ektemannen som nå er flyktninger i Etiopia. Før hun får seg bostedskommune kan hun ikke søke familiegjenforening.

Hver dag frykter hun for hva som kan skje med familien.

– De har det ikke bra. De har ingen penger, sier hun til NRK.

For Fos Osman ble løsningen at hun ordnet seg en kommune på egen hånd. Med hjelp av sin bror som bor i Bergen, har hun nå fått beskjed om at hun får bosette seg i Øygarden.

Hun har også fått innvilget familiegjenforening. Om to måneder reiser hun til sitt nye hjem, og da håper hun det ikke skal ta lang tid før familien igjen er samlet.

– Det blir veldig fint, sier hun.

Skal ikke vente mer enn ni måneder

Hver høst gjør de fleste kommunestyrer vedtak om bosetting av flyktninger for året etter. I år er det over 60 kommuner som sier tvert nei, rundt 40 kommuner som ikke har fattet noe vedtak, mens over 200 kommuner tar imot færre enn det integreringsmyndighetene ønsker. (Se tallene her)

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDI, som i dag har ansvaret for å tilrettelegge for bosetting, har som mål at ventetiden for å få bli bosatt i en kommune ikke skal overstige ni måneder.

– Vi har dessverre personer som har ventet i over to år. Det er altfor lang tid. Jeg frykter at dette blir mer og mer vanlig. Det må vi unngå, sier regiondirektør i IMDI, Dulo Dizdarevic.

Alstahaug statlig mottak for asylsøkere

Her på asylmottaket i Sandnessjøen har Fos Omar Osman bodd i over to år mens hun venter på en bostedskommune.

Foto: Håkon Jacobsen / NRK

Riksrevisjonen refset regjeringen

Problematikken med bosetting av flyktninger er ikke et nytt problem, og i forrige uke refset Riksrevisjonen regjeringen for å gjøre for lite for å bosette flyktninger.

I den årlige revisjonsrapporten skriver riksrevisor Per-Kristian Foss at man ser alvorlig på at departementet ikke har fulgt godt nok opp Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) arbeid med å sikre kapasiteten i kommunene for bosetting av flyktninger.

Målet er å bosette 70 prosent av voksne flyktninger uten barn innen seks måneder, samt 90 prosent av enslige mindreårige flyktninger og 75 prosent av familier med barn innen tre måneder etter at oppholdstillatelsen foreligger.