Vil hjelpe utskjelt fugl – Ulf ønsker måkene hjertelig velkommen til hagen sin

Hekkesesongen for måkene er i gang og de tidligste har allerede funnet et egnet sted for å legge eggene sine.

I byer som Tromsø og Trondheim kryr det hver vår av måser, som legger reir på vinduskarmer, angriper fra lufta og stjeler mat ut av hendene på forbipasserende.

Det er imidlertid ikke alle som føler seg like plaget av måsene.

Flere oppfordrer faktisk måkene til å slå seg til ro i hagen ved å bygge såkalte hekkekasser.

En av dem er Ulf Hansen. På huset sitt i Hovden i Vesterålen har han to hekkekasser. I tillegg står det plassert flere hos naboen.

– Jeg har alltid vært interessert i dyr, egentlig alle typer dyr fra jeg var barn. Etter hvert som jeg ble eldre har interessen for fugler tiltatt.

Nå prøver han å hjelpe den rødlista fiskemåken ved hjelp av hekkekassene.

Mindre styr ved å la de være

De siste årene har man sett flere eksempler på personer som er dømt for å ha drept måker eller ødelagt måkeegg fra en rødlista art.

I 2010 var tre av syv måkearter på rødlista, men dette har økt til fem av syv, skriver Miljødirektoratet.

Rådgiver ved marin seksjon i BirdLife Norge, Morten Helberg, synes det er synd måker har blitt nærmest forhatte fugler for mange.

– Jeg synes de er fantastiske indikatorer på at det er frisk og frodig natur rundt oss. Det er veldig mye vi kan lære av de om hvordan de påvirker naturen og økosystemet rundt oss.

Helberg er tydelig på at om du lar måkene være, vil du ikke på langt nær bli like plaget.

– Får de være i fred, er ikke støynivået i nærheten av det som det er hvis de blir herja med. Da sier det kraftig ifra. Det er jo reint instinkt ved at de vil beskytte seg og sine.

I tillegg fraråder han folk om å tukle med måkereir.

– Da må de flytte på seg og begynne på nytt. Og mange ganger prøver de seg bare noen meter unna hvor de i utgangspunktet skulle hekke.

Trekker nærmere tettbygd strøk

Ulf har observert småmåkenes adferd i tre tiår. Han ser tydelige forandringer på den tiden.

– Før hekket den i utmark og på holmer og skjær, nå ser det ut til at den trekker nærmere hus og folk.

Bjørn Frantzen er tilknyttet NIBIO og i tillegg lokallagsleder i BirdLife Norge. Han sier vi selv er skyld i at måken trekker bort fra kysten og inn i mer befolkede områder.

– I det øyeblikk vi får kontroll på alt av matavfall som flyter i byene, vil også antall måker minke. De har blitt lært opp av oss at det er alternative matkilder å finne.

Frantzen mener det blir en utrolig trist kyst om måkene forsvinner.

Siden 1980 er 80 prosent av gråmåkene fra Lofoten og til russergrensa borte.

– Dette er arter som påvirkes av marine økosystem. Vi fiska ut silda på 70-tallet, også blir jo måker gamle. Jeg har jo lurt litt på hva som er seinvirkninger og hva vi ser i dag. Det er ikke lett å konkludere, sier Helberg i BirdLife.

Skjermer andre truede arter

Selv om måkene kan virke plagsomme, har de sin plass i økosystemet slik som de aller fleste andre dyr.

Helberg forteller blant annet at det på steder hvor mange måker hekker tett vil oppstå en økologisk paraply.

– Du får en beskyttende skjerm, hvor måker holder unna andre rovdyr. Den jager vekk ørn, kråke og ravn for eksempel. Da får mindre og mer sårbare arter som ender, ærfugl og vadere en plass de kan hekke og ha større sjanse for å beholde eggene sine.

BirdLife Norge har naturrestaureringsprosjekter i skjærgårder for å snu trenden med at måkene flytter til byen.

For Ulf som bor i Trøndelag, men ofte er i Vesterålen, er det alltid et sikkert vårtegn når han ser måkene på webkamera gjøre seg klar hekkesesong.

– Jeg synes det er en nydelig lyd de lager og de er morsomme å følge med på. De blir vant med folk raskt, så de holder seg i ro i kassen når man går forbi, forteller han.