Fjoråret var det «verste året noensinne» for birøkteren – i år ser det mye lysere ut

– Etter en forferdelig vår kom varmen, og for første gang på mange år fikk jeg høstet sommerhonning av noen betydning.

Birøkter Thor Sveen i Salten ser lysere på 2017-sesongen enn de to foregående. Han beskriver 2015 og 2016 som de dårligste i manns minne.

I hans 20 år lange karriere hadde han aldri opplevd verre tilstander enn i fjor, og skyldte på blant annet på det begredelige været.

En del bier sultet rett og slett i hjel, og man opplevde utfordringer med å lage nye bifolk – det vil si et samfunn av bier som bor sammen i en kube.

– Stort verre enn i fjor går det ikke an å få det, sier Sveen, og tygger litt på setningen.

– Nei, det går rett og slett ikke an, gjentar han.

Har troen på 2017

Men i år ser det altså lysere ut. Vinteren har vært mild og fin og overvintringen har vært god de fleste steder.

Sveen estimerer at han har fått rundt 500 kilo honning i sommer. Og nå er biene i gang med å samle nektar fra røslyngplanten for å lage lynghonning.

– Når det gjelder lynghonning ender jeg normalt opp med 1200 kilo. I fjor fikk jeg bare 600–700 kilo.

Han tror på et middels-pluss godt år i 2017. Selv holder han på å trappe ned antallet bikuber, og har i år 15–20 i drift.

– Jeg tror 2017 blir et brukbart år totalt sett. Normalt ligger man på 25–30 kilo per kasse, dog har jeg vært borti enkeltår hvor tallet har vært det dobbelte.

Flere har sett en positiv trend

Seniorrådgiver Eli Åsen ved Norges Birøkterlag påpeker at det er store regionale forskjeller, og at det derfor er vanskelig å si noe generelt om hvordan 2017 blir på landsbasis.

– Flere har sett en positiv trend, og andre har sett en negativ trend. For mange ser det ut til å bli et godt år, men vi vet ikke helheten enda.

Mangler bifolk

Åsen forteller at den store utfordringen i Norge er at antallet bifolk ikke har økt noe særlig. Det betyr at det ikke er flere dyr til å produsere honning.

Det gjør at vi i dag importerer dobbelt så mye honning som vi produserer. Uten nok dyr hjelper det ikke at interessen for birøkt er sterkt økende.

– Vi ser at flere av dem som har startet de siste åra ønsker å øke produksjonen, og forventer at antallet bifolk vil øke i årene framover – forutsatt at vi får noen somre med godt bie-vær, sier Åsen.

Hun legger til at biene i svært stor grad er avhengig av klimaet, og at klimaendringer er en annen faktor som kan utgjøre en utfordring i fremtida.