– Det er helt greit. Jeg bruker aldri plastbestikk hvis jeg ikke må, sier skoleelev Anna Bjørklund Eide.
Det er lunsjtid ved Bodø videregående skole og elevene forsyner seg av salat, baguetter og nachos i den luftige kantina. Ved siden av maten står plastlokk og plastbeger stablet, plastbestikket ligger side om side stålbestikket og maten er tildekket av plastembalasje.
– De kunne for eksempel bare pakket det inn i papir, eller ikke i det hele tatt. Jeg tror ikke det hadde blitt noe problem, sier Eide.
Stemte ned forslag om å fase ut engangsplast
I dag er rundt femti prosent av plastproduktene i verden laget for engangsbruk og den største søppelmengden som havner i havet består av plast. Det er anslått at det hvert minutt havner over femten tonn plast i havet.
– Engangsplast er totalt unødvendig, når vi vet at en stor andel av plasten havner i naturen og det dessuten finnes gode alternativer, sier Per Espen Stoknes, stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne.
I fjor forbød Frankrike alt av plastkopper, plastservise og engangsbestikk. I Norge har flere partier ønsket en lignende forslag.
Arbeiderpartiet, SV, Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet gikk i mars sammen om et forslag om å fase ut og forby produksjon og bruk av enkelte engangsartikler i plast i Norge innen 2022. Det ble det ikke flertall for.
– Det er sterkt beklagelig. Det er et typisk eksempel på at regjeringen snakker om grønn omstilling med store ord, men unnlater å følge opp, sier Stoknes.
– Handler om å endre vaner
I skolekantina i Bodø ligger foreløpig plastbestikket side om side med stålbestikket, men innen 1.mai er det slutt.
– Vi startet med å fjerne plasten fra vår egen kantine. Nå gjør vi det samme med skolene, så langt det lar seg gjøre, sier fylkesråd for utdanning, Hild-Marit Olsen (Ap).
Hun mener det handler om holdninger og om å endre vaner.
– Det er jo egentlig ingen grunn til at man skal bruke plastbestikk. Vi vet at plast er en betydelig trussel mot miljøet og da handler det om å endre vanene våre.
Politisk nestleder i Nordland Venstre, Ida Gudding Johnsen, mener eksempelet fra Bodø, viser at det er mulig å redusere plastbruken uten forbud.
– I stedet for symbolske forbud, trenger vi et system som gjør det lettere å ta grønne valg. Å gjøre miljøvennlige alternativer billigere enn plasten, gjennom en avgift på all plast som ikke er bioplast, vil være en måte å oppnå dette på.