Fiskerne sier de får garnet fullt av rømt torsk – men ingen vet hvor torsken har rømt fra

I Meløy kommune i Nordland slår Lars-Gøran Ulriksen alarm. Fiskeren oppdaget tidligere i år å få det han mener er oppdrettstorsk i garnene.

– I januar fikk vi til sammen mellom 70 og 80 kilo daglig. Da fant vi ut at vi skulle prøve ved oppdrettsanlegget. Det endte opp med at vi fikk 1500 kilo med rund torsk. Alt sammen er oppdrettstorsk, sier fiskeren.

Ulriksen kontaktet Fiskeridirektoratet og ba dem undersøke saken. Han har levert fisk fra den aktuelle fangsten til undersøkelse.

Den 12. januar meldte oppdrettsselskapet Norcod i Meløy ifølge Fiskeribladet at de hadde gjort observasjoner av oppdrettstorsk i området.

– Vi fortsatte å fiske på oppdrettstorsken, fordi vi mener at dette skal ikke være i naturen. Dette er faunakriminalitet av verste sort, sier Ulriksen.

Fiskeridirektoratet: – Antakeligvis rømt oppdrettstorsk

Tall fra Fiskeridirektoratet viser at rundt 160.000 oppdrettsfisk rømte fra norske oppdrettsanlegg i 2022.

Spesielt for fjoråret er at laks ikke er den arten som dominerer i antall rapporterte rømte fisk. Det er torsken som er verstingen.

Selv om oppdrettstorsken i Meløy ble observert i samme område som Norcod har en lokalitet, er det ikke klart for Fiskeridirektoratet hvor oppdrettsfisken stammer fra.

Norcod sier de har hyppige kontroller med sine anlegg, og kjenner ikke til rømning fra deres lokalitet. Les hele svaret fra selskapet lenger ned i saken.

– Vi jobber med å kartlegge situasjonen og vi har fått inn en del tips. Vi har fått samlet inn og tatt prøver av denne torsken som antakeligvis er rømt oppdrettstorsk, sier Leni Marie Lisæter som er konstituert seksjonssjef akvakultur-tilsyn ved Fiskeridirektoratet.

Ukjent opphav

– Hvordan vet dere at det er oppdrettstorsk?

– Vi er ikke hundre prosent sikre, det kan vi ikke være før vi har tatt prøver og fått det bekreftet av Havforskningsinstituttet. Det er likevel ganske sannsynlig ut fra hvordan fisken ser ut.

– Er det ingen anlegg eller oppdrettere som har varslet fra om rømming fra sine anlegg?

– Nei, det er ikke noen som har meldt om faktisk rømming. Det er en foreløpig ukjent rømming.

Ved en kjent rømming har selskapet et ansvar for gjenfangst opp til 500 meter fra anlegget. Oppdretteren har også plikt til å ta imot rømt fisk som publikum fanger.

Den største hendelsen i Norge i fjor var en torskerømming i Møre og Romsdal. Da rømte om lag 87.000 fisk.

– Kan påvirke torsken genetisk

Det er over 1000 oppdrettslokaliteter av forskjellige slag i Norge. Lisæter sier direktoratet baserer tilsyn og kontroll på en overordnet risikovurdering.

Torskeoppdretterne er på blokka, på lik linje med lakseoppdretterne, sier hun. Ifølge Lisæter fikk direktoratet tips om saken i Meløy forrige uke.

– Og da ble hele apparatet satt i verk. Fiskerne har mye erfaring med torsk. Når de sier det er oppdrettstorsk, har vi ikke grunn for å si at det ikke er det. Men som offentlig forvaltningsorgan, må vi være helt sikre.

Bekymringen er at dersom oppdrettstorsken blander seg med den naturlige stammen, vil avkommet bli mindre levedyktig og svekke villbestanden.

– Den kan påvirke kysttorsken genetisk. Torsken i Meløy var ganske gyteklar. Det skal ikke skje at oppdrettstorsken utvikler rogn. Det skal ikke skje.

– Stokk stiv

Fisker Lars-Gøran Ulriksen viser til at fisken har en annen fasong på både hodet og ryggen enn den vanlige norske arktiske torsken.

– Denne fisken er forandret genetisk, og vokser mye fortere enn det den skal gjøre. I vannet oppfører den seg som en rognkjeks og er stokk stiv. Det er så vidt den beveger på seg.

– Hvis den nå begynner å blande seg med kysttorsken i stor skala, vil du få en kysttorsk som ikke evner å gjøre det den gjør i dag. Du får en hybrid du ikke kjenner resultatet av.

Normalt skal ikke oppdrettstorsk være i stand til å gi avkom. Blant annet gjennom bruk av lys i merdene kan man regulere om fisken er i stand til å reprodusere.

Ulriksen anslår at 80 prosent av fisken han har tatt opp er rognfisk.

– Det er veldig mye, den skal jo være steril. De mener at de har greid å regulere det med lys, men det er den jo ikke. Vi ser det samme med hannfiskene som har masse sæd i buken.

Oppdrettsfisk spiser av torskekvoten: – Lynforbanna

Så lenge ingen vedkjenner seg torskerømningen, er det ingen som har ansvar for å ta imot gjenfangsten.

Det vil si at fiskerne må ta av sin opprinnelige torskekvote for å fiske rømt oppdrettstorsk, som de igjen får dårligere betalt for.

– Vi har pålagt oss selv mye arbeid i tro på at dette ikke skulle gå ut over torskekvotene våre. Det gjør meg lyne hakkendes forbanna, sier fiskeren.

Ifølge fiskeridirektoratet er det sånn det må være, frem til noen eventuelt tar ansvar for rømningen.

Fangsten er salgbar, men riktignok til en lavere pris enn den norske arktiske torsken.

– Ikke nøye hvor den har rømt fra

– Kunne man ha gjort noe annerledes?

– Fiskeridirektoratet har muligheten til å si at dette er gjenfangst. Men for at det skal kalles gjenfangst, må oppdretteren innrømme at den har rømt. Det er bare tøv. Har fisken rømt er det ikke så nøye hvor den har rømt fra.

– Fiskeridirektoratet sier at dette undersøkes som rømming fra en ukjent kilde. Hva tenker du om det?

– Det er ingen av oss som forstår det. Jeg blir provosert. Det blir for dumt å komme med en sånn uttalelse. Det er kun Norcod som har anlegg i Meløy.

Nå forventer Ulriksen en større debatt om forholdene langs kysten.

– Det er skremmende at det er så lite kontroll med ei næring som kan gjøre så stor skade. Man føler seg litt i skuddlinja, dette er snakk om storindustri.

– Overvåker merder hele døgnet

Administrerende direktør i Norcod, Christian Riber, sier selskapet følger alle regler og rutiner, og at de har gode og hyppige kontroller av utstyret sitt.

Riber forteller at selskapet ble kontaktet av fiskeridirektoratet 12. januar, med bakgrunn i meldingen om mulig rømt oppdrettstorsk i samme område som de har anlegg i.

– Vi satte i verk interne prosedyrer da vi fikk melding fra direktoratet, og tilkalte også eksterne dykkere. De kontrollerte alle våre merder, og fant ingen skader på utstyret som kunne føre til rømming, sier administrerende direktør i Norcod, Christian Riber.

– Vi overvåker alle merder kontinuerlig med kameraer gjennom vår sentral i Trondheim. Vi har også ukentlige inspeksjoner av nøter ved alle våre anlegg, samt dykkerinspeksjoner gjort av eksterne aktører.

Ifølge sjefen føler Norcod seg trygge på at prosedyrene som skal hindre rømming av fisk fungerer godt.

– Vi har lagt fram all dokumentasjon til fiskeridirektoratet, og dialogen med dem har vært god og konstruktiv hele veien.