NRK Meny
Normal

Får fange dobbelt så mye sild etter «regnefeil»

Neste år mener havforskerne det kan fiskes over dobbelt så mye sild som i år. Fiskerne hevder de har tapt store verdier på grunn av havforskernes «regnefeil».

Sild

Ei sildenot blir dratt opp av havet, til neste år får fiskerne ta dobbelt så mye norskgytende sild som i år, fordi forskerne har funnet et ny måte å beregne bestandene.

Foto: Åserud, Lise / Scanpix

Kjell Bjørnar Bakken

Fisker Kjell Bjørnar Bakken mener de har gått glipp av store inntekter som følge av forskernes regnefeil. Han mener de må bruke mer av kunnskapen fiskerne sitter inne med for å beregne hvor stor fiskekvotene skal være.

Foto: Knut Eirik Olsen / NRK

– Vi er glad for at kvota blir større, men vi er veldig lei oss for at vi har hatt lave kvoter i mange år på grunn av dette. Det betyr jo også at nasjonen Norge har gått glipp av store inntekter, sier nestleder i Nordland fylkesfiskarlag, Kjell Bjørnar Bakken.

I flere år har fiskerne ment at det er langt mer sild i havet enn det havforskerne har anbefalt. Nå har fiskerne fått en vag innrømmelse om at forskerne har tatt feil. Neste år anbefaler de at det kan fanges 646 075 tonn norsk vårgytende sild. I fjor var rådet 316 876 tonn.

Doblingen skyldes ikke at den norske silda har formert seg kraftig i løpet av det siste året.

– Vi har ny metodikk som har ført til at vi ser en økning i massen med fisk, sa leder programmet Norskehavet på Havforskingsinstituttet, Katja Enberg, da hun presenterte kvoterådet.

Avvist av forskerne

Tall fra Norsk sildesalgslag viser at det ble omsatt norsk vårgytende sild (nvg-sild) for over 1,2 milliarder norske kroner i 2015. Bakken kan ikke anslå hvor mye fiskerne kan ha tapt på at kvotene har vært lave, men sier at forskerne burde ha lyttet til dem tidligere.

– Vi har hevdet over år at det er noe som ikke stemmer. Vi ga beskjed til Havforskningsinstituttet at vi har sett mer sild enn det de anbfealer, men de var veldig avvisende, sier Bakken.

Han understreker at store variasjoner er vanskelig å forholde seg til.

– Vi er avhengig av å ha marked, en flåte og en landindustri. Det å ha en stor variasjon blir veldig vanskelig for oss, sier fiskeren som bor i Bodø.

Flere forskningstokt

Ved Havforskningsinstituttet sier Erling Kåre Stenevik, bestandsansvarlig for NVG sild og Aril Slotte, leder for forskningsgruppa Pelagisk fisk, at oppjusteringen av bestanden også skyldes at de har vært ute på gytefletene de siste to årene. Slike tokt har ikke vært gjennomført på flere år.

– Det er betydelig usikkerhet knyttet til å beregne hvor mye fisk det er i havet. Vi prøver stadig å forbedre både metodikk og data for å få bedre grunnlag til å gi råd om fangst. Dette ble gjort gjennom en metoderevisjon for norsk vårgytende sild i år.

– Fiskerne har i flere år reagert på at kvoterådene har vært svært lave. Hvorfor har dere ikke lyttet til dem før?

– Vi har tett og god dialog med fiskernes organisasjoner og har i lengre tid prøvd å kommunisere med dem at det er usikkerhet som kan føre til at anslagene på bestanden og dermed kvotene kan variere mellom år.