Lover å rydde opp i minst 22 forlatte blåskjellanlegg: – Vi har ikke full oversikt

Gamle og forlatte blåskjellanlegg har i flere tiår ligget forlatt og har forsøpla en rekke steder langs norskekysten. Nå lanserer fiskeriministeren handlingsplan mot marin forsøpling.

Blåskjellanlegg

Slik så det ut da Kystverket var ute på oppryddingstokt i fjor. Blåskjellanleggene består av rør, blåser, tau og kuler som ligger både over og under vannoverflaten.

Foto: Kystverket

Fiskeridirektoratet kom i dag med sin nye tiltaksplan med 95 konkrete tiltak for å få bukt med marin forsøpling.

– Nå skal vi i gang med enda flere tiltak for å prøve å nøste i et kjempestort problem, marin forsøpling, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H).

Direktoratets langsiktige mål er at deres egne oppryddingstokt og tiltak skal bli overflødige.

Et av områdene man nå satser på å rydde opp i er titalls blåskjellanlegg som står tomme og eierløse langs hele norskekysten.

– Det er et omfattende problem. Det gjelder blant annet etterlatte fiskebruk, men også blåskjellanlegg hvor aktørene som drev ofte gikk konkurs.

Rester av et forlatt blåskjellanlegg

Kun restene ligger igjen etter et forlatt blåskjellanlegg i Lofoten. Bildet er tatt ved en tidligere anledning i 2017.

Foto: Johannes Ødegård / NRK

Sist gang Fiskeridirektoratet var ute på tokt endte det med 11.000 kilo død fisk, 15.000 krabber i teiner, én død hval og en død sel som avsluttet livet i ei krabbeteine.

Gjennom handlingsplanen håper Fiskeridirektoratet at de slipper å gjøre slike tokt i fremtiden.

Har brukt nesten én milliard på opprydding av havene

Det er betydelige summer som har gått med de siste årene til ulike prosjekt for å bedre tilstanden i havet, ifølge fiskeriministeren.

– Vi har brukt betydelige beløp. Det nærmer seg snart én milliard kroner i denne regjeringsperioden. Det er fordi at havet har vi levd av i alle år, det skal vi fortsette med. Da er vi avhengig av rene hav.

Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H).

Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen sier de har brukt nærmere en milliard kroner på opprydding av havområdene de siste 8 årene.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Han forklarer at pengene har gått til alt fra oppsamlingsaksjoner på land til større tokt til havs.

– Det er veldig mange ting i sum som blir nesten en milliard på disse 8 årene.

Er det et holdningsproblem blant de som driver på havet?

– Det er nok sammensatt. Det vi har gjort er å skjerpe inn på røktingsforskriften. Nå har det også kommet krav om å merke bruk i havet.

Ingebrigtsen sier det har vært utfordringer med regelverket, men at det nå er skjerpet inn.

– Det jobbes blant annet med å rydde opp i andre regler, slik at det blir enklere å ta opp bruk som blir stående i havet.

Over 20 forlatte blåskjellanlegg

Tidlig på 2000-tallet hadde blåskjelloppdrett et stort oppsving i Norge. De senere årene har Fiskeridirektoratet og Kystverket gjennomført flere opprydninger.

Ifølge Fiskeridirektoratet står tauverk og plastinstallasjoner fra minst 22 blåskjellanlegg igjen i havet.

– Nå skal vi kartlegge alle etterlatte anlegg langs kysten. Vi har ikke full oversikt i dag. Så er det å få iverksatt tiltak for å få rensket opp,

Fiskeriministeren utelukker ikke at det kan dreie seg om langt flere anlegg som de ikke har kjennskap til.

Tre av disse ligger i havområdene utenfor Nordland.

– Mange av disse anleggene er gamle. I dag er det ikke noe problem, da stilles det krav om at man må stille sikkerhet for at man rydder opp etter seg. Det er et omfattende problem og det er ikke gjort over natta, sier Ingebrigtsen.

Senere gikk mange av anleggene konkurs, og de gjenstående anleggene ble stående igjen uten betalingsdyktige eiere.

– Veldig ofte var det sånn at aktørene som startet opp engang i tiden gikk konkurs, så er det ingen som har tatt ansvar for å rydde opp. Det skal nå Fiskeridirektoratet gjøre, sier han.

Hvorfor tar arbeidet så lang tid?

– Det er et omfattende problem, og det er ikke gjort over natta. Skal man spise en hel elefant, må man ta ett tygg av gangen. Fiskeridirektoratet har gjort en stor jobb siden 80-tallet med årlige oppryddingstokt langs kysten.