Fiskere og miljøvernere slår seg sammen: – Det er nå slaget om iskanten står

Isen i Arktis smelter faretruende raskt.

Ikke siden satellittmålinger av isen i områdene rundt Nordpolen startet i 1979, er det målt lavere ismengder enn nå.

Havforskere verden over er enige om at havområdet der fast is går over til åpent er et svært verdifullt og sårbart område i Arktis.

Her foregår en svært stor produksjon av plankton og alger, som spises av krepsdyr, fisk, sjøpattedyr og sjøfugl.

Det er også her oljeindustrien og deler av den norske regjeringen ønsker å bore etter olje og gass.

Håper på Høyre

Like over påske skal regjeringen legge fram sin nye forvaltningsplan for de sårbare områdene lengst nord i Barentshavet – den såkalte iskantsonen.

Rådene fra Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og Miljødirektoratet er klare – Iskantsonen bør flyttes sørover.

WWF Verdens naturfond og Norges Fiskarlag forventer at Stortinget lytter til de faglige rådene.

– Vi må ha en bred iskantsone som går langt sør. Jeg håper at Høyre som et ansvarlig styringsparti viser at de lytter på de miljøfaglige rådene, sier generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond.

• Hvor starter egentlig sjøisen i Arktis? Ekspertene strides.

Kjell Ingebrigtsen leder av Norges Fiskarlag. For fiskerne er iskantsonen et svært viktig grunnlag for fiskeriene.

– Norsk fiskerinæring er av stor betydning for verdens matproduksjon. Hvert år bringes mer enn to millioner tonn sjømat på land, noe som tilsvarer nærmere 30 millioner måltider hver dag, hele året, sier Ingebrigtsen.

Norges Fiskarlag mener at målene i den kommende forvaltningsplanen må være egnet til å sikre grunnlaget for fiskeriene, slik at en kan fortsette å høste mat fra havet på en bærekraftig og rasjonell måte.

– Det er helt avgjørende at dette kommer til uttrykk i stortingsbehandlingen, slår Kjell Ingebrigtsen leder av Norges Fiskarlag fast.

Han er også opptatt av at sikkerhet og beredskap i nordområdene slås fast i den nye forvaltningsplanen.

– Det har de siste årene vært flere hendelser som viser at beredskapen og sikkerheten på havet ikke er god nok, særlig i nordområdene, sier Ingebrigtsen.

Spent eksminister

Hva regjeringen lander på er ikke kjent. Politisk rådgiver Erlend Jordal (H) i Olje- og energidepartementet holder kortene tett til brystet.

– Innholdet kommer vi tilbake til når regjeringen har konkludert sitt arbeid og stortingsmeldingen er lagt fram.

En som venter spent på den nye planen er tidligere olje og energiminister fra Fremskrittspartiet, Kjell Børge Freiberg.

Han mener olje- og gassutvinning ved iskanten ikke er så problematisk som WWF og Fiskarlaget vil ha det til. Sikkerheten vil bli blir ivaretatt, mener Freiberg.

– Forvaltningsplanene handler om Nord-Norges framtid. Det ene utelukker ikke det andre. Det er fullt ut mulig med sameksistens. Vi har jo allerede en aktivitet i Barentshavet, «Goliat». Og «Johan Castberg» er underveis.

WWF tror tida er i ferd med å løpe fra olje- og gassvirksomhet i Arktis.

– Tida det tar fra man gjør et funn til produksjon tar i gjennomsnitt 16 år. I 2030 skal EU ha halvert sine utslipp, og da vil etterspørselen etter norsk olje og gass være lavere. Det henger ikke sammen med målene i Parisavtalen.

Det er Stortinget som skal ta den endelige avgjørelsen. Og hvor Arbeiderpartiet lander i denne saken kan bli avgjørende for olje og gassaktiviteten i nord