Det er fylkesrådsleder Geir Knutson i Nordland som er valgt av de andre fylkesordførerne til å delta i forhandlingene, som starter i Svolvær i dag. Knutson sier det er svært viktig at også regionale politikere får sagt sitt under fiskeriforhandlingene.
Overfiske
Når Norge og Russland denne uken forhandler om neste års torskekvoter, ønsker Norge stabilitet og forutsigbarhet. Det betyr fortsatt overfiske. Forhandlingene med russerne innledes med en sjøreise på Hurtigruten mellom Tromsø og Lofoten gjennom kystområder som er helt avhengige av det forvaltningsregimet partene blir enige om. Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjonen skal fastsette kvotene for fellesbestandene av norsk arktisk torsk, hyse, og lodde samt sette kvoter for uer, snabeluer, blåkveite og kongekrabbe. Den økonomisk viktigste bestanden er torsken. Her ble Norge og Russland i 2000 enige om en treårig kvote på 395.000 tonn til tross for at forskernes anbefalinger lå langt under dette.
Vellykket
Vi mener det har vært en vellykket forvaltningsstrategi så langt. Det er viktig for næringen å ha forutsigbarhet, og vi valgte ikke å kutte kvotene mot at bestanden skulle bruke litt lengre tid på å bygge seg opp, sier fiskeriminister Svein Ludvigsen. I avtalen er det åpning for reforhandlinger dersom forutsetningene endres. Norges forhandlingsleder, departementsråd Jørn Krog, opplyser at spørsmålet om reforhandling vil bli avklart i løpet av de første dagene i forhandlingene.
Langsiktighet
Vi anser det som en fordel om vi klarer å opprette langsiktige og forutsigbare forvaltningsregimer både for torsk og hyse, sier Krog. Hvis Norge og Russland viderefører kvoten på 395.000 tonn også neste år, går de langt over kvoterådet fra havforskerne. Det internasjonale råd for havforskning (ICES) anbefaler en betydelig reduksjon i uttaket neste år. Kvoterådet lyder på 305.000 tonn for 2003. I et internt notat fra fiskeriøkonomisk avdeling i Fiskeridirektoratet drøftes langsiktige forvaltningsstrategier for torsk i årene 2003-2005. Her slås det fast at målet om å nå et uttak som ligger på føre var-grensen ikke er oppnådd.
For høye kvoter
På basis av målsettingen om å holde bestanden innenfor sikre biologiske grenser har imidlertid kvotefastsettelsen disse årene (2001-2003 red.anm.) vært for høy. Selv om vi i ettertid kan konstatere at naturen har vært på vår side, har beslutningene i lys av kunnskapen i beslutningsøyeblikket ikke vært tilfredsstillende, heter det i notatet. Det er bare tilsynelatende at gytebestanden øker. Økningen i bestanden er utelukkende basert på at det er yngre fisk som gyter. Dette er for øvrig det samme fenomenet vi så i Alaska like før torskestammen kollapset totalt der, kommenterer Gunnar Album i Naturvernforbundet.
Foreslår 360.000 tonn
I valget mellom fem mulige modeller for langvarig torskeforvaltning, lander direktoratet på å anbefale et nytt treårig uttak på 360.000 tonn. Ifølge denne modellen vil gytebestanden passere forskernes føre var-grense på 500.000 tonn i løpet av 2004. Dette sier mye om den langsiktige tenkningen, at de fortsatt ønsker et høyt uttak. Likevel skal det bli interessant å se hva Norge må putte i potten av andre fiskeslag for å få med russerne på dette, sier Album til NTB.