• Nyheter
  • Sport
  • Kultur
  • Humor
  • Distrikt

Nyheter

  • Nyhetssenter
  • Norge
  • Urix
  • Kultur
  • Livsstil
  • Viten
  • Dokumentar
  • Ytring
  • NRK Sápmi
  • NRK Kvensk

Sport

  • Sportsnyheter
  • Resultater
  • Sendeplan
  • Videoklipp

Distrikt

  • Agder
  • Innlandet
  • Møre og Romsdal
  • Nordland
  • Oslo og Viken
  • Rogaland
  • Troms og Finnmark
  • Trøndelag
  • Vestfold og Telemark
  • Vestland

Temasider

  • NRK Humor
  • NRK Mat
  • NRK Skole
  • NRKbeta

Info

  • Hjelp
  • Informasjon
Logg inn

Nordland

  • Siste om koronavirus i Nordland
  • Snakk med oss
  • Fordypning
  • TV
  • Radio

Finner fuktighetskrem i torsken

Rester av hudkrem og sjampo er funnet i torsk utenfor Tromsø. Nå skal forskerne undersøke hvordan miljøgiften siloksan påvirker fisk og miljø i havet.

Torsken er ofte vill når du tar den på grunt vann
Publisert 14.06.2014, kl. 10.41
Del på Facebook Del på Facebook Del på Twitter Del på Twitter Del på epost Del på epost
Publisert 14.06.2014, kl. 10.41

Artikkelen er flere år gammel.

Del på Facebook Del på Facebook Del på Twitter Del på Twitter Del på epost Del på epost

Den gode, silkeglatte følelsen når du smører deg inn med fuktighetskrem etter dusjen kommer fra en type kjemikalier som kalles siloksaner. De samme stoffene finner forskerne igjen i hårsjampo, hudkrem, rengjøringsmidler, bilvoks – og torsk. Det skriver nettstedet forskning.no

Nå har forskerne funnet siloksaner i torsk fanget utenfor Tromsø.

– Stoffene følger med utslagsvannet ned i sluket, og selv om en god del fanges opp i renseanleggene ser vi at betydelige mengder fortsatt slippes ut i vannmiljøet, sier forsker Nicholas Warner ved NILU - Norsk institutt for luftforskning, i Framsenteret.

Siloksanene bærer de kompliserte navnene D4 - oktametylsyklotetrasiloksan, D5 - dekametylsyklopentasiloksan og D6 - dodekametylsyklotetrasiloksan. Disse stoffene brukes i produkter de fleste av oss har hjemme.

Bare i Europa er siloksanutslippene estimert til rundt 20 kilotonn hvert år.

D4 var mest brukt i pleieprodukter fram til for få år siden, til det ble oppdaget at stoffet var giftig for en rekke organismer. Det ble da erstattet med D5, som forskerne nå finner absolutt høyest konsentrasjon av i hav og sjøer.

Fra plankton til torsk

Warner og de andre forskerne fra NILU har nylig avsluttet et forskningsprosjekt på siloksannivåene i torsk, der målet var å finne ut mer om hvordan livet i havet påvirkes av siloksanet som slippes ut.

– Nivåene av siloksan som vi finner i torskeleveren er såpass høye at det er tydelig at fisken tar disse kjemikaliene opp i seg svært raskt, forklarer Warner.

Han og kollegaene undersøkte D5-nivået i torskeleveren og sammenlignet med det tidligere mye brukte - og nå forbudte - industrikjemikaliet PCB, for å undersøke hvor mye de to stoffene hoper seg opp i fisken. D5 dominerte med opptil ti ganger høyere verdier.

Det er så høye konsentrasjoner av dette stoffet i prøvene, og det har kommet i løpet av så kort tid, at det får forskerne til å lure på hvor lenge D5 vil forbli i fisken – selv etter at utslippene stanses.

Foreløpig ser de ikke noen tegn til at siloksaner er direkte dødelig, men forskerne vil gjerne finne ut hvordan konstant eksponering påvirker fiskens helse over tid.

De lurer også på om siloksaner hører til stoffene som ikke brytes ned, men som hoper seg opp i organismer og dyr. Dermed kan konsentrasjonen stige oppover i næringskjeden.

Det skjer ved at siloksaner som føres ut i havet lett binder seg til plankton og annet organisk materiale som synker ned på havbunnen. Dette materialet blir spist av bunnlevende dyr som snegler, kråkeboller og sjøstjerner, som igjen blir spist av blant annet torsk. Siden torsken er høyere i næringskjeden, ender den med de høyeste verdiene.

Flere studier, ulike svar

Flere tidligere studier av innsjøer har rapportert at siloksan har potensiale for slik opphopning, men forskningsresultatene er motstridende.

Studier av innsjøer i Norge har vist at D5 hoper seg opp – bioakkumulerer – i næringskjeden, mens dette vises ikke i tilsvarende kanadiske studier.

For NILU-forskerne betyr dette at de må utforske hvilke andre faktorer som kan være viktige for hvordan siloksaner oppkonsentreres i fisk og andre sjødyr.

En årsak til de motstridende resultatene skyldes at forskerne finner stor variasjon i siloksinnivået hos fisk. Warner og hans kollegaer tror dette kan henge sammen hvilken fiskeart det dreier seg om, hvor fisken er i utviklingen og hvor stor den er.

– Våre resultater viser en forbindelse mellom torskens lengde og vekt og D4 og D6-nivået, forklarer Warner.

– Dette tror vi kommer av at torsken klarer å skille ut både D4 og D6 etter hvert som den vokser. Torskens forbrenning og evne til å skille ut siloksanet ser ut til å øke med størrelsen, men vi finner ingen forbindelse mellom torskens lengde og vekt for D5.

Dette kan skyldes at eksponeringen for D5 er så høy at torsken ikke klarer å kvitte seg med det så fort som med D4 og D6, og dermed blir stoffet værende i fisken over tid. Dermed er også risikoen for skadevirkninger større.

Puster ut miljøgiften

Så hva betyr de høye siloksannivåene for mennesker som spiser mye torsk?

I fjor tok forskere ved NILU og UIT blodprøver av en rekke kvinner i Tromsø-området. Ingen av disse prøvene viste unormalt høye siloksannivåer.

Noe vil man finne, forklarer Warner, fordi siloksaner finnes i en rekke produkter mange av oss benytter nesten daglig. Men det å puste i luft ser ut til å være en meget effektiv måte å kvitte seg med siloksaner på.

Siloksaner er nemlig flyktige stoffer som fordamper lett, og dermed følger de med åndedrettet ut av kroppen. Dette gjelder både for mennesker og andre pattedyr – men ikke for fisk, som jo lever i vann.

Prøver fra fisk fanget på Svalbard viser høye siloksankonsentrasjoner, mens prøver fra sel fanget i samme område viser langt lavere verdier.

Flere prøver i vann og muskler

NILUs forskere følger opp funnene i en ny studie som starter opp nå. I tillegg til å får bekreftet tidligere funn, vil de utvide utvalget av prøver og videreutvikle metodene sine.

Denne gangen vil de også ta vannprøver for å granske siloksannivåene i kystområdene utenfor Tromsø. Slik vil de finne ut av utslippsnivåene i avløpsvann, og hvilke konsentrasjoner torsken utsettes for.

De vil også ta prøver fra muskelvevet i torsken, fordi det er den delen av fisken mennesker spiser mest av. Foreløpige prøveresultater og data vil foreligge i august/september.

– Dette er et utfordrende forskningsområde vi rett og slett vet for lite om, sier Warner.

Publisert 14.06.2014, kl. 10.41
Del på Facebook Del på Facebook Del på Twitter Del på Twitter Del på epost Del på epost

Fakta - torsk

Ekspandér faktaboks
  • Atlanterhavstorsk (Gadus morhua) eller torsk (som vi gjerne sier i Norge) er en fiskeart i torskefamilien. I norsk sammenheng er denne arten den kommersielt viktigste matfisken i denne familien.
  • Torsken kan bli opptil 150-200 cm lang og veie opp mot 60 kg. Den kjennetegnes gjennom «hakeskjegget», som egentlig er en finne. Torsken har dessuten tre ryggfinner og to gattfinner.
  • I vill tilstand vil det ta fra to til ti år til torsken er kjønnsmoden. Den gyter vanligvis i mars/april, og eggene er pelagiske (flytende i vannmassen). Klekking skjer fra to til fire uker etter befruktning, avhengig av temperaturen. Torsken gyter i såkalte 'batch', det vil si at den slipper ut porsjoner med rogn i løpet av hele gytesesongen. Den kan gyte mellom 10 og 20 slike batcher. Atlanterhavstorsken kan bli mer enn 20 år gammel.
  • Ordet «torsk» kommer av det gammelnorske turskr som betyr turrfiskr – tørrfisk. Det finnes to varianter av arten; såkalt vandrende oseanisk torsk og norsk-arktisk torsk, også kalt skrei, og mer eller mindre stasjonær kysttorsk.
  • Kilde: Wikipedia

Siste fra Nordland

kvinner og menn første dose

Derfor har Norge vaksinert 200.000 flere kvinner enn menn

Hotell Bodø

Smitten i Bodø kunne gitt store konsekvenser for hele landet – Nå hylles nedkjempelsen av Nakstad

Markering for Thomas-Andre Slettbakk Fagerli i meløy

Rørende markering etter at 22 år gamle Thomas omkom til sjøs: – En fantastisk person

NRK anbefaler

Filma 50 dyr ved huset: – Det er jo ikkje alle som trur meg

Merkelapp: NRK Lyspunkt

Reiselivet tapte 60 mrd.: Denne spesielle hytta gir Anders tru på framtida

Fikk du med deg disse?

Fisker og snekker Isak Dreyer (26) fra Bodø.

En hardbarka jævel

Bilder fra Saltstraumen marine verneområde, grus i havet.

Store mengder veigrus havnet i fredet område: – Millioner av små skapninger er begravd

Amfetaminsaken i Lofoten

Merket narkotika som «torsk» og «hyse» i fryseboks i Lofoten – slik knuste politiet narkonettverket

KORONA

Siste nytt om koronavirus i Nordland

Anneli Strand Drevatne

Hør radiosendingene fra Nordland

Programleder Ole Marius Hågensen Rørstad

Se våre TV-sendinger her

NRK Nordland

  • Telefon Bodø:  75 50 57 00
  • E-post:  nordland@nrk.no
  • Distriktsredaktør:  Vibeke Madsen
Norsk Presseforbund, logo.

Vi arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.


Nyhetstips 03030 Nyhetsbrev

Kontakt

  • Om NRK
  • Kontakt NRK
  • Lisens
  • Publikum i NRK
  • Delta i NRK-programmer
  • Jobb i NRK
  • Presse

Hjelp

  • Brukerstøtte
  • Tilgjengelighet
  • Personvern
  • Informasjonskapsler (cookies)

Tjenester

  • Yr
  • NRK Skole

Produksjon

  • Eksterne produksjoner
  • Produksjonsfolka
  • Retningslinjer og design

Salg

  • Spons og salg
Til toppen
NRK Opphavsrett NRK © 2021 Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen Nettsjef: Hildegunn Soldal