Filmskaperne fikk panikk og lagde dokumentar om Ulf fra Kjerringøy

Februar 2014: To filmskapere oppvokst i Chicago forbereder seg på en reise til Norge. Der skal de over noen få dager lage en film som de håper vil bevege, engasjere og kanskje skape litt ettertanke hos de som ser den.

Bakgrunnen for prosjektet, er at Norge på nytt har blitt kåret som et av de beste landene i verden å bo i. Filmen skal derfor handle om det å leve nord for Polarsirkelen, og hvordan mennesker i nord klarer å holde seg lykkelig gjennom mørketida. En familie fra Lofoten har takket ja til å delta på prosjektet.

– To uker før avreise ringer vi en siste gang til familien for å få bekreftet at alt var i orden. Jentungen i familien tar telefonen, og forteller at faren hadde bitt deprimert som følge av vinteren, og hadde reist til Karibia. Vi hadde, ironisk nok, funnet en deprimert nordmann, sier filmskaper Jamie Gallant.

Sammen med Vern Cummings utgjør de duoen «Bureau of Explorers», som reiser verden rundt for å lage dokumentarfilmer. Familien trakk seg fra prosjektet, men filmskaperne hadde allerede gjort en avtale med et magasin i USA om å levere bilder fra norgesbesøket, og kunne derfor ikke avlyse reisen.

– Vi fikk panikk. Det var under to uker til avreise, og vi hadde ikke lenger noe filmprosjekt, fortsetter han.

– Mye stod på spill

Noen dager senere sitter Ulf Mikalsen i huset sitt i Kjerringøy i Nordland og skummer gjennom e-posten sin. I en av mailene leser han en henvendelse fra de to filmskaperne. De hadde funnet hjemmesiden hans på Internett, og lurte på om han kanskje kunne være interessert i å være med på et filmprosjekt.

– At de i det hele tatt fant meg, var ganske tilfeldig, sier Ulf Mikalsen.

Han er båtbygger av yrke, og ville gjerne dele av sitt liv og virke. De blir derfor enige om å møtes, og noen dager senere sitter de to filmskaperne på et fly til Norge. Noe særlig tid til research har de ikke hatt, men med en deadline hengende over seg var det ikke tid til å se seg tilbake.

– Ingen ville finansiere prosjektet, og vi hadde derfor lagt sparepengene våre på bordet for å få gjennomført prosjektet. Mye stod på spill, sier filmskaper Jamie Gallant.

Hektiske dager

Dermed ender filmteamet opp på en liten halvøy i den nordlige delen av Nordland. De har fem dager på seg til å filme og fotografere det materialet de trenger.

– Da vi kom fram, ble vi satt ut av omgivelsene. Tussmørket, de dramatiske fjellene og fjordene skapte kulisser vi aldri hadde opplevd tidligere. Synet som møtte oss gikk forbi våre villeste fantasier, sier Jamie.

Ulf ønsker dem velkommen, og plasserer dem i gjestehuset. Over de påfølgende dagene skal han og kona bli filmet i sitt daglige gjøremål – både på jobb, og i fritida.

– Det var hektiske dager, og jeg visste lite om hva som ventet meg, sier Ulf.

Sett av 100.000

Like før jul blir den ferdige filmen sluppet på det populære videonettstedet Vimeo, og blir raskt plukket opp av de som administrerer siden. De mener filmen er så god, at de plasserer filmen på nettstedets forside, og markerer den blant sine favoritter.

Før den slippes på nettet, har filmen allerede rukket å bli vist på filmfestivaler i Chicago, California og Johannesburg. Visninger settes opp i 20 byer i Australia og England i tillegg til fire byer i Belgia og New Zealand. Så langt har rundt 100.000 mennesker sett filmen, med nye for hver dag som går.

Filmen plukkes også opp av diverse nettsteder i utlandet. Noen mener filmen «får deg til å reflektere over ditt eget liv».

– Det mest givende for oss, er å høre alle de positive tilbakemeldingene fra befolkningen i Norge og Skandinavia. At folk blir rørt, tror vi skyldes karakterene på skjermen - ikke oss som filmskapere, sier Jamie Gallant.

– Skremmende

Ulf fikk nylig selv se det ferdige resultatet.

– Skremmende, men samtidig artig, sier Ulf, som ikke visste hva han kunne vente seg.

Han får i dag telefoner og e-poster fra land som Mexcio, Sri Lanka, Canada og Afrika av folk som finner båtbyggingstradisjonen og livet på kysten fascinerende. Det gleder han.

– Det ser dystert ut for båtbyggingstradisjonen i Norge. Få unge er interessert i tradisjonen, og markedet skrumper mer og mer inn. Kanskje kan denne filmen bidra til å øke interessen, sier Ulf.

Frykter tradisjonen kan dø ut

Tore Friis Olsen hos Forbundet Kysten forteller at situasjonen ikke er unik for Ulf Mikalsen.

– Vi er veldig bekymret for at båtbyggertradisjonen i Norge skal dø ut. Mange båtbyggere sliter, og markedet svikter. Vi opplevde et lite løft på 1990-tallet, men nå er vi i ferd med å miste en viktig kulturarv.

Forbundet Kysten jobber frivillig med å ta vare på kystmiljøet, og arbeider aktivt med å få båtbyggertradisjonen inn på UNESCOs liste over den immaterielle kulturarven.

– Det er veldig fint at et viktig stykke kystkultur får plass i en slik dokumentarfilm. Kanskje kan den bidra til å løfte tradisjonen opp og frem i lyset igjen, sier Olsen.

Også Ulf Mikalsen håper filmen kan være med på å inspirere andre.

– Det er spennende å få vist tradisjonene våre til verden. Folk lokalt er både stolt og rørt over filmen. Tilbakemeldingene jeg har fått, har bare vært positive.

Ønsker å komme tilbake til Norge

Filmskaperne selv er i gang med nye prosjekter, og befinner seg nå i Kiribati, sentralt i Stillehavet. Møtet med Ulf og kona i Kjerringøy sitter likevel friskt i minnet.

– Det som virkelig gjør at vi alltid kommer til å huske besøket i Nord-Norge, er menneskene som bor der. Alle vi møtte var svært hyggelige og imøtekommende. Det at fremmede tok oss inn, og fikk oss til å føle oss velkommen på den måten, er noe vi aldri blir å glemme, sier filmskaper Jamie Gallant.

Både han og makkeren håper å en dag kunne reise tilbake til Norge.

– Vi likte veldig godt konseptet, og håper å kunne bruke denne filmen som et eksempel som man kan lage en langfilm av. Men det koster penger, og ligger nok et stykke frem i tid, avslutter han.