Filminnspilling av slaget om Narvik i gang: – En historie som fortjener å bli spillefilm

Våren 1940 kjempet flere titalls tusen nordmenn og allierte på land og til sjøs i det største slaget på norsk jord noensinne.

80 fly ble skutt ned og 65 skip senket da nazistene inntok Ofoten.

I to måneder var Narvik sentrum for verdensnyhetene.

I årenes løp har det vært gjort flere forsøk på å feste de dramatiske aprildagene i nord til filmlerretet. De fleste av dem har blitt skrinlagt underveis.

I dag startet innspillingen av filmen, som har fått tittelen «Kampen om Narvik, Hitlers første nederlag».

Veien fram til første innspillingsdag har vært lang og humpete.

Den første planen var å lage en internasjonal TV-serie, som skulle inkludere perspektiver fra flere av de allierte soldatene.

Det var soldater fra Frankrike, Norge, Polen, Storbritannia og Tyskland som utkjempet det strabasiøse slaget om Narvik.

Serien var budsjettert til 183 mill. kroner, men ble skrinlagt da britene trakk seg ut av prosjektet.

I fjor ble det klart at produsentene i stedet satser på en to timer lang kinofilm med et budsjett på rundt 65 millioner kroner.

– Jeg skulle ønske vi kunne laget et mye større prosjekt. Vi får bare oss en brøkdel av det vi hadde drømt om. Det er begrenset hva du får tid til i en kinofilm på to timer, sier filmprodusent Aage Aaberge.

Følger ung soldat

I filmen følger vi en ung soldat som deltar i kampene i og rundt Narvik.

Aaberge forteller at de har valgt å fokusere på de to store sjøslagene 10. og 13. april.

– Kostnadene gjør at det er begrenset hva vi klarer å få rekonstruert. Mange av båtene ligger på havets bunn.

Rekonstruerer kjent hotell i Narvik

Innspillingene starter i Oslo, med opptak i studio. Filmteamet har rekonstruert spisesalen, kjøkkenet og resepsjonen på det som en gang var Royal Hotell i Narvik.

Aaberge har jobbet med filmprosjektet i fire år. Han forteller at temaet bak filmen har lagt ned en enorm research for å skrive manus.

Mye av historien er basert på materiale fra folk i Nord-Norge.

Etter påske reiser filmteamet til Narvik, hvor de største scenene skal spilles inn.

– Vi skal blant annet opp på Nordalsbrua hvor de største trefningene mellom norske og tyske styrker fant sted, sier Aaberge.

Evakueringen av Narvik by fra Vassvikkaia og Havnegata får også en sentral plass i filmen.

Hvem som skal bekle de viktigste rollene i den nye Narvik-filmen holder Aaberge imidlertid tett til brystet. Rollelista blir imidlertid offentliggjort senere denne uka.

– Vi kan i hvert fall si at det er mange nordnorske folk med. Vi er veldig opptatt av dialekten og at det skal være så lik som mulig.

Narvik strategisk viktig

Det var ingen tilfeldighet at soldater fra fem nasjoner på plass i Narvik i 1940.

Byen var viktig for Tyskland, Sovjetunionen og vestmaktene fordi store deler av jernmalmen fra de svenske gruvefeltene i nord ble skipet ut herfra.

Narvik var også den eneste norske byen nord for polarsirkelen som var knyttet til jernbanenettet på Nordkalotten.

• – Stemningen var nervøs. Den første av oss som falt, ble skutt av sine egne

Tidlig om morgenen den 9. april 1940 angrep tyske marinefartøy de norske panserskipene «Eidsvold» og «Norge» ved Narvik havn.

I løpet av minutter ble de norske skipene senket. 109 mann fra «Norge» omkom, mens 186 av mannskapet til «Eidsvold» mistet livet.

Tyskerne gikk i land i Narvik med 2000 soldater.

Men mens styrker i Sør-Norge kapitulerte etter kort tid, holdt de nordnorske avdelingene stand.

I to måneder kriger soldatene dag og natt, uten avløsing. De bodde i snøhuler, sultet, frøs og med klær og skotøy i full oppløsning.

Til slutt greide også å kjeppjage tyskerne ut av Narvik.

– Har mytisk status

NRK har tidligere fortalt at krigshandlingene i Narvik er underkommunisert i norsk krigshistorie.

Kjetil Lismoen er mangeårig filmkritiker i Aftenposten og redaktør for film- og tv-bladet Rushprint.

Han håper «Kampen om Narvik» kan endre på det.

– Slaget om Narvik har en nesten mytisk status i den nordnorske landsdelen. Det er en viktig del av vår krigshistorie, som fortjener å bli festet til lerretet.

De siste årene har det blitt laget flere filmer om 2. verdenskrig, som «Den 12. mann» og «Kongens Nei».

Begge ble store kinosuksesser. Samtidig er folk er nysgjerrige på litt andre fortellinger fra andre verdenskrig, tror Lismoen.

– Mange er nok lei av de heroiske krigsfilmene som framstiller den norske motstanden som et helteepos. Vi har definitivt behov for andre fortellinger som ikke handler om gutta på skauen, sier Lismoen.

At budsjettet har krympet underveis betyr ikke at det blir en dårligere film

– Budsjettet gjør nok at vi kan forvente litt færre spektakulære slagscener. Men dem har vi sett utallige ganger tidligere. Det er nok av eksempler i filmhistorien om at lavere budsjetter har ført til større kreativ tenking.