Hopp til innhold

Jakob (24) tegna filmen for hånd – nå høster han internasjonale priser

Animasjonsfilmen har tatt 1000 timer å lage. – Genialt sluttbilde, sier NRKs filmekspert Birger Vestmo.

Her kan du se filmen i sin helhet. Husk lyd!

Jakob Eiring fra Bodø har lenge interessert seg for film.

I år gikk han ut av animasjonslinja i Volda. Hans bachelorprosjekt, som han har produsert sammen med medstudent Konrad Hjemli (22) fra Sarpsborg, høster nå priser.

Nylig vant de juryens spesialpris under Big Cartoon Festival i Moskva, og pris for beste norske animasjonsfilm på Bergen International Animation Festival.

– Dette er noe vi har jobba intensivt med i et år, forteller Eiring til NRK.

Filmen skal vises flere steder fremover, opplyser Eiring.

– På slutten av en lang produksjonsperiode begynner man egentlig å bli ganske lei. Etter at man har sendt inn til festivaler, er det stille noen måneder.

– Plutselig begynner det å poppe inn mailer om at den har kommet inn på diverse festivaler og etter hvert vunnet priser. Det er veldig artig!

Mye arbeid ligger bak.

Mye arbeid ligger bak.

Foto: Privat

Mye jobb bak

Det er litt av en jobb som ligger bak. Filmen er nemlig håndtegnet.

– I gamle dager tegnet man dette på papir og la de sammen. Men nå til dags har vi programvare. Vi gjør det samme, bare på datamaskin.

Hvert bilde, eller «frame», i videoen går gjennom flere steg.

Først bestemmer man seg for hvordan det skal se ut, og hva slags kameravinkel man skal bruke. Deretter animeres en røff utgave av klippet.

– Så gjør vi det som heter «cleanup», hvor vi går over med en renere strek for å gjøre det hele mer presentabelt. Og så fargelegger vi. Sammenlagt bruker vi nok cirka en time per frame, forteller Jakob Eiring.

Animasjonsfilmen har tatt 1000 timer å lage.

Her tegnes det.

Foto: Privat

– Og hvor mange frames er det i videoen?

– Noen frames holder vi lengre enn andre, og må da ikke tegne de på nytt, men det er nok opp mot 1000 individuelle frames.

Et ordentlig tålmodighetsarbeid, altså. Hele prosessen er dokumentert på Instagram.

Relaterbart

Ideen til filmen kom en tidlig morgen, forteller Eiring.

Jakob Eiring.

Jakob Eiring ser fram mot nye prosjekter.

Foto: Privat

– Vi var begge veldig trøtte, og gjespet ved frokostbordet. Vi tenkte at det kunne være en artig inngang til noe. Så kom vi fram til denne filmen etter hvert.

I anmeldelsen til Bergen International Animation Festival stod det at innholdet i filmen var «utrolig relaterbart», forteller Eiring.

Tror du mange kjenner seg igjen, nå i disse korona-tider?

– Ja det er jo mye zoommøter nå til dags, og om man ikke er den som styrer samtalen blir det jo fort kjedelig. Også er det jo noe med hvor smittsom en gjesp kan være da.

– En festival å regne med

Toril Simonsen hos Norsk filminstitutt sier den russiske filmfestivalen ikke er rangert i toppen.

– Men det er absolutt en festival å regne med!

Det har vært norske filmer med mange ganger. Men forrige gang en norsk film vant, var publikumsprisen i 2010.

Birger Vestmo, filmkritiker i NRK.

Birger Vestmo, filmkritiker i NRK.

Foto: HENRIETTE DÆHLI / NRK / Henriette Dæhli

NRKs filmekspert Birger Vestmo finner filmen fornøyelig. Han sier filmen viser tre morsomme minutter med en situasjon mange kan kjenne seg igjen i.

– Hvem har vel ikke sittet i et dørgende kjedelig møte og fått den samme trangen til å strekke seg ut i et enormt gjesp? Dette synes jeg Jakob Eiring og Konrad Hjemli viser forbilledlig med en morsom strek, god klipping og smarte valg av utsnitt.

Det er også verdt å merke seg Georg Aunes lydarbeid, der «corporate speak» blir en intetsigende grøt, mens små lyder som knirk, pust og gjesp får god plass i det totale lydbilde og fremhever hovedfigurens konsentrasjonsvansker, sier Vestmo.

– Filmen har også et genialt sluttbilde, som viser hvordan vi alle kunne hatt godt av jevnlige gjespestrekk!

Studentene har jobbet intenst med filmen i lang tid.

Studentene har jobbet intenst med filmen i lang tid.

Foto: Privat