Den 2. januar dro fiskerne Rayner Jakobsen og Odd Arne Forsland ut for å hente inn torskegarnene fra fjorden Sjona på Helgeland.
Da garnet var på vei opp, oppdaget de noe stort.
– Vi hadde ikke dratt lenge før vi så en diger fisk i garnet. Jeg trodde det var ei stor kveite først, forteller fisker Rayner Jakobsen.
Noen kveite var det imidlertid ikke snakk om. Opp fra dypet dukket det opp en håbrann.
– Det tok ikke lang tid før vi oppdaget at det dreide seg om en håbrann. Etter kort tid kom enda en. Akkurat da vi hadde fått løs nummer to, så dukker jammen nummer tre opp, sier han.
Fisker Rayner Jakobsen sier at det var vemodig da han så hva som hadde svømt inn i garnene.
Foto: Bendik Aarsæther / TV KLIPPDet er torsk de to fiskerne vanligvis drar opp i garnene, men denne gangen ble det utilsiktet bifangst.
Fiskerne ble nødt til å skjære de tre haiene løs fra garnet og knyte dem fast i båten. På grunn av dyrenes størrelse og vekt, var det håpløst å få dem opp.
Den største av fiskene skal ha veid opp mot 200 kilo.
Rødlistet haiart
Selv om det kan høres spennende ut med tre haiarter i garnet, synes fiskerne selv at det er en sørgmodig fangst.
– Det er heldigvis ikke noe man får i garnet hver dag. Det er jo en fisk som er rødlistet og som man ikke ønsker å få i garnet, men som dessverre har svømt dit og dødd. Jeg håper jo dette er et resultat av at det har blitt mer håbrann i fjorden.
Mandag ringte Jakobsen til Fiskeridirektoratet for å varsle. De kontaktet også en havforsker ved Havforskningsinstituttet som ønsket prøver av haiene.






De tre haiene var for tunge til å få opp i båten og måtte taues inn til land. Fiskerne anslår den tyngste kan ha veid opp mot 200 kilo.
Foto: PrivatForsker: – Spesielt spennende
Tidligere har flere håbrann som stammer fra Frankrike dukket opp i Norge. Nå vil forskerne ved Havforskningsinstituttet undersøke om de tre håbrannene tilhører samme gruppe.
– Fangsten i Nordland er spesielt spennende fordi vi så langt ikke har noen vevsprøver fra nord, sier forsker Claudia Junge i Havforskningsinstituttet.
Hun sier at en fransk kollega har satellittmerket flere håbrann som har dukket opp i Norge og at de planlegger å satellittmerke flere til sommeren.
For et par år siden dukket arten opp i forbindelse med arbeid på Skarv-feltet utenfor Helgeland. Den gangen var det en fjernstyrt ubåt som fanget håbrann på film på 316 meters dyp.
Håbrannen ble filmet av en fjernstyrt undervannsfarkost på 316 meters dyp, styrt fra fartøyet «Edda Freya».
Forskningsleder Ole Thomas Albert sier at de mistenker at det er stor underrapportering av fangst av håbrann. Derfor mener de at dataene på utviklingen i bestanden også er dårlige.
– Vi skulle gjerne hatt opplysning både om fangst og videre forløp. Om de er levende, satt ut, eller tatt i land, sier han.
Forskerne er i gang med en ny bestandsvurdering av håbrann for å forsøke å finne ut hvordan det står til med arten.
– Det er flere problemer knyttet til fangst av håbrann. Vanligvis har man landingsforpliktelse ved bifangst i Norge. Håbrann og noen andre arter er unntatt dette, sier Albert.