Hopp til innhold

Fikk Norgeshistoriens første el-sertifikat

Ørjan Seljelid og Kvassteinåga Kraftverk i Vefsn fikk norgeshostoriens aller første av om lag 200 millioner grønne el-sertifikater i dag. Kraftverket produserer kraft tilsvarende gjennomsnittlig strømforbruk til 750 husstander.

Eli Blakstad statssekretær fra olje- og energidepartementet, Ørjan Seljelid og Auke Lont konsernsjef

GRØNT LYS: Eli Blakstad statssekretær fra olje- og energidepartementet, Ørjan Seljelid og Auke Lont konsernsjef i Statnett under den høytideluige overrekkelsen i dag.

Foto: Statnett

I dag delte Statnett ut det første av om lag 200 millioner elsertifikater ut til Kvassteinåga Kraftverk fra Vefsn i Nordland.

Ørjan Seljelid som er både er gårdbruker og jobber i Statens vegvesen er en av fem grunneiere som eier Kvassteinåga Kraftverk.

– Dette markerer starten for norske kraftverk med rett til å motta elsertifikater inntreden i det felles svensk-norske elsertifikatmarkedet. Dette er også et viktig veiskille, innføringen av elsertifikatmarkedet forventer å gjøre vindkraftanlegg kommersielt attraktive og småkraftutbygginger mer lønnsomme, sier konsernsjef i Statnett Auke Lont.

Kan forsyne 750 husstander

Ørjan Seljelid fikk norgeshistoriens første grønne el-sertifikat

Ørjan Seljelid og Kvassteinåga Kraftverk i Vefsn produserer kraft tilsvarende gjennomsnittlig strømforbruk til 750 husstander.

Foto: Statnett

Kvassteinåga Kraftverk fra Vefsn i Nordland har en installert effekt 4,33 MW og en normal årsproduksjon 15 GWh, noe som tilsvarer et gjennomsnittlig forbruk til ca 750 husstander.

– Å legge til rette for fornybar energiproduksjon er en av Statnetts oppgaver, dette gjør vi både gjennom vår plan om neste generasjon sentralnett og å utvikle og drifte det elektroniske elsertifikatregisteret, sier Lont.

Kan selge sertifikatene

Elsertifikat betyr ikke at Kvassteinåga Kraftverk får direkte økonomisk støtte, men de selger elsertifikatene de får på det nyopprettede elsertifikatmarkedet.

Kraftverk som produerer fornybar energi kan nå selge to produkter, strøm og elsertifikater. Elsertifikatordningen skal gjøre det mer lønnsomt å investere i kraftproduksjon basert på fornybare energikilder, som vann, vind, sol og bioenergi.

Staten finansierer ordninga med å legge på ei ny avgift til strømkundene. For en enebolig med et forbruk på 25.000 kilowatttimer utgjør det cirka 150 kroner i året. Disse sertifiaktene deles så ut til kraftverkene som kommer inn under ordninga.

Kraftverkene som kommer inn under ordningen blir tildelt elsertifikater etter hvor mye strøm de produserer, mens kraftleverandører og strømbrukere blir pålagt å kjøpe elsertifikater for en nærmere angitt andel av strømmen som selges eller brukes.

Det norsk-svenske elsertifikatmarkedet har som mål å utløse 26,4 TWh fornybar energiproduksjon i Norge og Sverige.

Elsertifikater utstedes basert på innsendte produksjonsdata som Statnett som avregningsansvarlig mottar fra nettselskapene, etter at kraftverket har blitt godkjent av NVE som elsertifikatberettiget. Statnett har ansvar for elsertifikatregisteret.

Også Vaage kraftverk og Myrbekk Vannkraftverk i Suldal kommune i Rogaland fikk elsertifikater onsdag.

Bellona i feststemning

Miljøorganisasjonen Bellona synes det er all grunn til å feire i dag.

– Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Denne festdagen feirer vi i Bellona med kake i lunsjen. Grønt marsipanlokk er bestilt, sier en svært fornøyd Janne Stene, leder for programmet «Renere Energi».

– Det er bare å gratulere Kvassteinåga Kraftverk. De skriver seg med dette inn i historiebøkene, sier Stene.

Allerede i 1999 foreslo Bellona foreslo et system med grønne sertifikater.

– Det har vært en kamp å få politikerne til å gjøre en innsats. Hele åtte ministre har Olje- og Energidepartementet hatt siden regjeringen satte seg ambisiøse mål for vindkraft i 1999. Stortinget utredet grønne sertifikater i 2000, og daværende olje- og energiminister Einar Stensnæs lovet at ordningen skulle komme på plass i 2003.

Bellona mener at rammevilkårene til nå har vært uforutsigbare. Investeringer har uteblitt når bevilgninger varierer fra statsbudsjett til statsbudsjett.

– Dette endret seg fra og med nyttår i år, da den svensk-norske markedsbaserte støtteordningen som skal vare fram til 2035 tro i kraft. Gode lover, regler og støtteordninger som produsentene må forholde seg til er alfa og omega for å lykkes med fornybar energi, sier Stene.