Hopp til innhold

Går mot «ekstrem» oppvarming i Arktis

Spesielt fenomen nå også oppdaget i havet. Havtemperaturen kan øke med mer enn fem grader, advarer studie.

Polhavet (med sjøis) og varmt innstrømmande vatn.

RYKER: Varmt vann strømmer inn og bidrar til oppvarming. Bildet er tatt på tokt med «Arven etter Nansen».

Foto: Sebastian Gerland, Norsk polarinstitutt

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Du har kanskje hørt at isen smelter i Arktis.

Det har vært mange medieoppslag om dette de siste årene.

At isdekket minsker, er kanskje ikke så rart.

Forskerne har nemlig lenge sett at temperaturen øker mye raskere her.

Faktisk dobbelt så raskt som snittet for resten av verden.

Men hvordan står det til med vannet under isen?

Studier av is og luft har fått mye fokus. Men det er ikke forsket like mye på hvordan det står til med vannmassene i Polhavet.

– Hvor stor oppvarmingen er i Arktis sammenlignet med ellers i verden, det har ikke blitt tallfestet før, sier Marius Årthun.

Vanskelig å stanse endringene

Årthun er forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

Han står bak studien sammen med kinesiske og tyske forskere.

De har funnet ut mye spennende:

  • De øvre 2000 meterne av Polhavet varmes opp hele 2,3 ganger raskere, enn det som er snittet globalt.
  • Barentshavet vil ha den største framtidige temperaturøkningen. Her vil temperaturen øke med mer enn fem grader i dette århundret, om vi ikke lykkes med å ta grep.
  • Det ligger dermed an til store endringer for alt som lever i de nordligste farvannene.

At temperaturen i lufta i Arktis øker mye fortere enn ellers i verden, skyldes et fenomen kalt «Arctic Amplification» (arktisk forsterkning).

Begrepet viser til mekanismene bak.

Hvalross i sitt rette element.

DYRELIV: Hvalross i sitt rette element.

Foto: Sebastian Gerland, Norsk polarinstitutt

For eksempel gjør tap av sjøis at mindre av sollyset blir reflektert.

Når mer av energien ikke «spretter» tilbake, men blir værende i Arktis, så bidrar det til at oppvarmingen bare går enda fortere.

Dermed smelter enda mer is. Og sånn får man en selvforsterkende effekt.

– Det vi ser er at vi også har en arktisk forsterkning i havet, forteller Årthun.

Det er allerede registrert temperaturer utenfor det normale.

– Selv om du skrur igjen alle kranene i dag, vil endringene pågå i flere tiår.

Økt transport av varme

Så hva er det egentlig som skjer?

Jo, det forskerne har funnet ut er at det er en økt transport av varme. Fra sørligere breddegrader og inn i Arktis.

Marius Årthun er forsker ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning.

BAK STUDIEN: Marius Årthun er forsker ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning.

Foto: Ingrid H. Onarheim

Forskerne kaller det en «atlantifisering» av Arktis.

Havet blir varmere og da transporteres det mer varme inn. Slik får du denne mekanismen som kalles arktisk forsterkning.

– Effekten kommer til å øke i stor grad, inn i fremtida, sier forskeren.

Samtidig har du en mekanisme som virker mot. Som forsøker å kvitte seg med den ekstra varmen. Blant annet gjennom ekstra varmetap til atmosfæren.

– Men dette varmetapet er ikke nok til å kompensere for en økt varme fra havet via havstrømmer fra sør.

Isen minker

Fem grader varmere vann i nordlige Barentshavet er ikke gode nyheter.

– Det er ganske ekstremt, og vil føre til at havet der oppe blir en ganske annerledes plass hvis denne prediksjonen slår til.

Spådommen baserer seg på et «business as usual»-scenario, forklarer forskeren.

– Det som kalles et «sterkt utslipp»-scenario. Tilsvarende at vi ikke får skikk på utslippene våre. Samtidig er det dit vi er på vei akkurat nå.

Det er dags dato ikke usannsynlig.

Vi har fått en forsmak på konsekvensene.

– Sommerisen er på vei bort allerede. Vi ser også store endringer midt på mørkeste vinteren, sier Årthun.

Med mindre is er det også duket for geopolitiske utfordringer. Interessen for ressursutvinning er økende.

sjøis i Arktis ved Svalbard, tatt av Jonathan Rheinlænder, ved Bjerknessenteret.

Sjøis ved Svalbard.

Foto: Jonathan Rheinlænder / Bjerknessenteret

– De som tenker at endringene skjer langt borte, og som kanskje ikke er så bekymret. Hva vil du si til dem?

– Det er gode grunner til å tenke at det som skjer i Arktis ikke forblir i Arktis. Endringer i sjøisdekket har blitt forbundet med endrede værmønster i Europa og Asia.

– Du endrer en ganske viktig del av klimasystemet. Hvordan det påvirke andre deler av klimasystemet er ikke like lett å forutse.

Bekymret

Randi Ingvaldsen jobber ved Havforskningsinstituttet. Hun har god greie på klimaeffekter på marine arter og økosystem.

Hun forklarer at når isen forsvinner, rammer det alle artene som lever i tilknytning til isen. Det inkluderer alt fra plankton til polartorsk, sel og isbjørn.

– Hva vil et fem grader varmere Barentshav bety?

Randi Ingvaldsen om møte om iskanten

EKSPERT PÅ ØKOSYSTEM: Forsker Randi Ingvaldsen ved Havforskningsinstituttet.

Foto: Sveinung Åsali / NRK

– Du får et helt annet system i de nordlige delene.

Varmekj ære arter trekker nordover, mens de arktiske i verste fall kan forsvinne.

– Hele Arktis vil trekke seg nordover.

Oppvarming kan bety at fisken finner seg nye gyteplasser.

– De varmekjære kommersielle artene er også avhengig av de arktiske artene i nord. Dette kan påvirke kommersielle bestander.

– Er du bekymret?

– Jeg er ganske bekymret for den arktiske delen av Barentshavet. Skal vi ha en arktisk del kan vi ikke ha en sånn oppvarming. Da må vi gjøre noe for å stoppe det.