Fem av de viktigste himmelfenomenene i 2016

En sjelden Merkurpassasje, oppskytning av en romsonde som skal ta prøver av en asteroide og en spektakulær sammenstilling av planeter. Dette er bare noe av det vi kan glede oss til i månedene som kommer.

Merkurpassasje

Merkurpassasjen i mai blir det store høydepunktet i år, ifølge Ødegaard og Sannes. Forrige gang man kunne oppleve dette fra Norge, var i 2003.

Foto: Wikimedia Commons (via edhiker)
Knut Jørgen Røed Ødegaard og Anne Mette Sannes

Knut Jørgen Røed Ødegaard og Anne Mette Sannes har sammen oppsummert himmel-året 2016.

Foto: Privat

Det er astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard og science fiction-forfatter og vitenskapsformidler Anne Mette Sannes som har laget en interessant oversikt over ulike begivenheter sett fra Norge.

– En liten armada av romfartøy skal undersøke en rekke himmellegemer i solsystemet vårt i år. Vi lever i astronomiens gylne tidsalder og selv om 2016 tilsynelatende vil by på færre store begivenheter enn 2015, kan vi vente oss en rekke store oppdagelser i rommet, skriver de i en e-post til NRK, og viser for eksempel til planetfunnet tidligere denne uken.

De trekker fram den svært spesielle Merkurpassasjen i mai som et av høydepunktene i 2016.

– Et annet høydepunkt blir romsonden OSIRIS-Rex, som i september skal sendes ut på en syv år lang ferd for å hente en prøve av en spesiell type karbonholdig asteroide, for å finne ut mer om solsystemets barndom samt hvordan livet kunne oppstå på vår planet.

Her er fem av hendelsene vi kan glede oss til. Se hele lista på Astroevents.no:

1. Langvarig Merkurpassasje

Merkurpassasje

Foto tatt 8. november 2006. Merkur ses som en listen svart prikk nederst på midtre del av solskiven. Legg også merke til solflekken under ekvator på venstre side, som er mye større enn det Merkur er.

Foto: Wikimedia Commons

Det viktigste og sjeldneste himmelfenomenet i 2016, er en langvarig Merkurpassasje. En Merkurpassasje er når man fra Jorden kan se planeten Merkur bevege seg over solskiven som et lite, svart punkt. Planeten er liten og langt unna, og er derfor svært vanskelig å observere med det blotte øye.

– Merkurpassasjen er så langvarig at man skal være uheldig med været for ikke å kunne observere denne. I motsetning til Venus-passasjen i 2012, kan ikke Merkur observeres med solformørkelsesbriller, bemerker Ødegaard, som lover å komme tilbake med råd om hvordan man kan få med seg passasjen 9. mai.

Det er i gjennomsnitt 13 Merkurpassasjer i løpet av et århundre, og siden Merkur og Venus er de eneste planetene som befinner seg mellom Jorden og Solen, er dette også de eneste planetene som kan forårsake en formørkelse sett fra vår klode.

Ødegaard og Sannes opplyser på nettsidene sine at Merkurpassasjen 9. mai 2016 er den første som vi har kunnet se fra Norge siden 2003. Og mens det er tre år til neste Merkurpassasje, glir Venus over solskiven igjen først i 2117 og 2125.

7. februar er for øvrig en av de beste dagene for å se etter denne planeten. For å få øye på den – se på østhimmelen en stund før soloppgang. Også i dagene rundt 18. april kan planeten ses på kveldshimmelen.

2. Meteorsvermer

Meteorsvermen Leonidene

Arkivfoto fra meteorsvermen Leonidene.

Foto: Arkivfoto: Arne Danielsen / NRK

Den 12. og 13. august kan man oppleve den årlige meteorsvermen Perseidene. Etter at månen går ned rundt midnatt, blir himmelen mørk og forholdene ideelle for å observere svermen i dens mest aktive periode frem til morgengry.

Perseidene er kun synlig for oss på den nordlige halvkule, og ses best fra mellom 22 og 23 på kvelden og frem til de tidlige morgentimer. Ifølge en artikkel hos The Conversation, kan 2016 faktisk by på et ekstra imponerende skue, med over 150 stjerneskudd i timen. Grunnen er gravitasjonspåvirkning fra Jupiter, som bringer den tetteste delen nærmere jordas bane.

Det er flere andre meteorsvermer utover året også, men Jan-Erik Ovaldsen, som drifter Himmelkalenderen.com, forteller at både Leonidene i november og Geminidene i desember forpurres av en svært forstyrrende måne.

– Månen forpurrer også Orionidene i oktober. Perseidene natt til 12. august er vel den eneste av de større meteorsvermene som unngår det kraftige månelyset. Men i august er ikke himmelen skikkelig mørk her til lands, så Perseidene byr neppe på noe himmelshow, forteller han til NRK.

3. Spektakulær sammenstilling av planeter

Jupiter, månen og Venus sett fra Helsinki, Finland ved solnedgang

Jupiter, månen og Venus sett fra Helsinki, Finland ved solnedgang.

Foto: (cc) Timo Newton-Syms

På kvelden den 27. august, kan vi oppleve en spektakulær sammenstilling mellom planetene Venus og Jupiter. På det nærmeste er planetene faktisk bare 0,06 grader fra hverandre. Fra Norge vil fenomenet imidlertid ikke bli så lett å se, siden kveldshimmelen er lys frem til de to planetene har gått ned.

4. Romsonde tar turen til asteroide

Illustrasjon av OSIRIS-REx

Illustrasjon av OSIRIS-REx.

Foto: NASA

I september sender NASA ut sonden OSIRIS-Rex på en tre års ferd til asteroiden 101855 Bennu hvor den etter å ha slått følge med asteroiden i 505 dager, skal hente en steinbit og litt støv med en gripearm, putte dette i en kapsel og sende kapselen tilbake til Jorden.

I 2023 vil kapselen lande i Utah hvor asteroidebiten skal analyseres. Det karbonholdige materialet vil gi forskerne kunnskap om solsystemets og planetenes dannelse og kanskje også kunne gi verdifull informasjon om hvordan livet på jorden oppsto, skriver Ødegaard og Sannes på nettsidene sine.

5. Sol- og måneformørkelser

Solformørkelsen 20. Mars, sett fra Rissa

Solformørkelsen 20. mars i fjor, sett fra Rissa.

Foto: Gunn Nyborg

9. mars er det total solformørkelse i deler av Indonesia og Stillehavet, og den 1. september er det en ringformet solformørkelse tvers over Afrika fra Gabon til Madagaskar. Ingen deler av formørkelsen er dessverre synlig fra Norge.

Den 16. september er det imidlertid en halvskyggeformørkelse på månen med maksimum klokken 20.55. Formørkelsen er ikke veldig iøynefallende, men man vil se at den øvre delen av månen har blitt mørkere.

NRK anbefaler

Flere nyheter fra NRK Nordland

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
Journalist, Benjamin Fredriksen fikk smake den tyngste bakken i årets Arctic Race på kroppen.
Bilder av at Brage (18) tar salto på svolværgeita, dronefoto og nærbilde