Hopp til innhold

Ekspertene anbefaler åpenhet: – Vi snakker om alle kjøp over 1000 kroner

Økonomi i parforhold har vært mye omtalt i media i det siste. Men hvor vanlig er det egentlig å diskutere slikt med partneren?

Vår Eline Brasetvik og Martin Arnesen

Martin Arnesen og Vår Eline Brasetvik sier de forteller om alle kjøp over 1000 kroner.

Foto: Privat

I kjølvannet av både Solberg- og Huitfeldt-saken har det blitt heftig diskutert hvorvidt de burde visst mer om partnerens pengebruk.

Men hvor vanlig er det egentlig å være åpen rundt økonomi i et parforhold?

  • En tur på butikken?
  • Ny datamaskin?
  • Bilkjøp?
  • Eller tunge aksjeinvsteringer?

Diskuterer du økonomi åpent med din partner?

– Vi er ekstremt åpne

Foreldrene Maria Turmo Hatten og Thomas Wahl bor sammen i Mosjøen i Nordland.

De sier til NRK alle utgiftene blir fordelt mellom dem og de betaler alle regninger gjennom felles regningskonto.

– Vi har to kort knyttet til en kredittkortramme og alt av kjøp gjøres med det. Da får vi én felles regning i måneden.

Men de har egne sparepenger, bufferkontoer og egne aksjesparekontoer.

– I tillegg har vi fondskonto til ungene og til gudbarn som begge sparer til, sier Maria.

Maria Turmo Hatten og Thomas Wahl

Maria tviler på at hun hadde gjort noen investeringer uten å snakket med Thomas først.

Foto: Privat

– Hvis dere skulle gjort en stor investering, ville dere fortalt det til hverandre?

– Vi er ekstremt åpne med hverandre om økonomi. Det ville vært veldig rart om vi ikke hadde fortalt hverandre om det, svarer Maria og legger til:

– Begge vet hva den andre har av penger. Av og til tar vi en fot i bakken og ser på hverandres økonomi.

Thomas mener det er svært viktig i et forhold, spesielt hvis den ene har mer penger enn den andre.

– Man må prate sammen som voksne mennesker og være litt gjennomsiktige. Vi bidrar til fellesskapet vi har sammen. For meg ville det vært veldig rart å holde ting skjult.

– Veldig naturlig

På motsatt side av landet bor Vår Eline Brasetvik og Martin Arnesen. De flyttet nylig fra Bodø til Lillestrøm, og har begynt i sin første «voksenjobb» etter å ha vært lærlinger.

Paret har vært samboere i to og et halvt år. I starten var det vanskelig for dem å diskutere økonomi, men med tiden har de blitt veldig åpne med hverandre.

– Nå snakker vi egentlig om alt. Hvor mye vi bruker, tjener og sparer. Det er veldig naturlig da vi har felles sparemål, sier Vår Eline.

Vår Eline Brasetvik

Vår Eline Brasetvik sier hun og samboeren mener det er viktig å snakke åpent om økonomien i et samboerskap.

Foto: Privat

– Hvor stort skal et kjøpsbeløp være før du nevner det for samboeren din?

– Med en gang vi kjøper noe over tusen kroner, svarer hun raskt.

– Nærmer det seg 5000 kroner diskuterer vi det. Er dette virkelig nødvendig? Har vi gode nok grunner til å kjøpe det?

Å lese om politikere som bruker langt større summer enn det uten å snakke med partneren virker skremmende synes hun.

– Det er helt sykt å høre. Det er snakk om så mye penger at er helt urealistisk for meg at man ikke snakker om det. Det er så mye penger at det må jo ha noe å si for begge to.

Vår Eline Brasetvik og Martin Arnesen

Vår Eline Brasetvik og Martin Arnesen har vært samboere i omtrent to og et halvt år. De snakker veldig åpent om økonomi.

Foto: Privat

Flertallet tar beslutninger sammen

Ellen Katrine Nyhus jobber som professor ved Handelshøgskolen i Agder. Hun studerer privatøkonomi og sier økonomi bør diskuteres relativt åpent mellom hjemmets fire vegger.

– Det er alltid en oppfordring om at folk bør snakke mer om penger og ha mer oversikt over alle deler av den økonomiske situasjonen og hvilke konsekvenser ulike måter å innrette seg på har for alle involverte. Også investeringer.

Nyhus understreker at begge parter bør vite hvordan pengene i forholdet blir forvaltet og hvilken risiko som blir tatt. Blant annet fordi det kan bli skjev fordeling om forholdet ryker.

– Eksempelvis er det parforhold der en part er ansvarlig for boliglån mens den andre tar de daglige utgiftene. Ved et samlivsbrudd vil det da kunne bli veldig skjev fordeling av formue mellom partene.

Professor Ellen Katrine Nyhus

Nyhus sier noen par er opptatt av at man skal betale like mye til felles kostnader. Tjener den ene mye vil det da bli velferdsforskjeller i husholdningen.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

Nyhus sier noen par er opptatt av at man skal betale like mye til felles kostnader. Tjener den ene mye mer enn den andre, kan det da bli velferdsforskjeller i husholdningen.

Professoren er klar på at det er stor variasjon i hvor stor åpenhet og likhet det er i ulike par.

– Noen er opptatt av at man sitter igjen med like mye til egen disposisjon og derfor bidrar ulikt til felles utgifter. Noen slår sammen alt og bruker uten å diskutere så mye.

Hun legger til:

– Det er uansett viktig å diskutere dette fordi det er mye følelser i forbindelse med pengefordeling.

– Er det vanlig at partnere skjuler dyre kjøp for samboer?

– Hva majoriteten gjør er vanskelig å si. Flertallet tar nok beslutninger sammen.

Les også Runar er en av mange som søker om avdragsfrihet på lånet

Runar i tunnelen.

Ikke vanlig med total fellesøkonomi

Forfatter og psykolog Eva Tryti er bred erfaring innenfor parterapi. Hun viser til tall fra Nordea i 2017 som viser at omtrent halvparten av alle ektepar har helt felles økonomi.

– Altså at lønnen kommer inn på felles konto og at alt er totalt transparent. Dette gjelder hovedsakelig eldre, og tallene er trolig omtrent like i dag, sier hun til NRK.

– Yngre par har i dag ofte egne lønnskontoer og en eller annen variant av fellesutgifter som deles.

Selv om det er færre unge med fullstendig felles økonomi sier Tryti at det er vanlig også for dem å være relativt transparente.

Eva Tryti, portrett. Dame med blondt hår og svart bluse.

Psykolog Eva Tryti sier de fleste er relativt transparente til tross for at flere unge har mer adskilt økonomi enn eldre.

Foto: Privat

Hun legger også til at gifte par gjennom loven kan kreve innsyn i det aller meste innenfor økonomi, bortsett fra aksjer.

Ifølge ekteskapsloven kan du kreve innsyn i ektefellens selvangivelse og bank- og forsikringsforhold, og få info hos «andre som har midler til forvaltning». Men ekteskapsloven gir en ikke krav på å få opplysninger om ektefellens aksjer direkte fra Verdipapirsentralen (VPS).

Derfor må man gå på personen for å eventuelt få innsyn i dette, som Solberg-saken blir et eksempel på.

– Det er gode muligheter for å skjule det. Man skal stå på ganske mye og ha ganske høy mistanke for å be om innsikt.

Hun legger til:

– Dette er også en veldig spesiell situasjon. Hadde Erna hatt en annen type jobb så ville kanskje ikke dette blitt oppfattet som et svik. Kanskje hadde han aldri skjult det heller.