– Vi er litt gærne her ute

På årets korteste og mørkeste dag bestemte Trænværingene seg for å la det bli lys.

Deres markering av at sola snur og vender tilbake til kalde nord må kunne kalles spektakulær.

– Jeg kan ikke tenke meg at noen andre har gått så til de grader av veien for å feire at sola kommer tilbake. Det må være norgesrekord, sier lysdesigner Camilla Karlsen.

Ute på den lille øya Sanna fikk hun i oppdrag å være sol. I bekmørke, vind og småregn, 33 nautiske mil langt til havs, sørget Karlsen for at 50 publikummere kunne se korkonserten som ble fremført i anledning solsnu.

– Rein vije og rå håndmakt

Siden i går morges har mange hender vært i sving for å få båret utstyr fra båten, over glatte svaberg og opp til Kirkehelleren.

Området er kjent for å være et fint sted for konserter om sommeren, og under Trænafestivalen brukes steindomen for å sette en ekstra spiss på den musikalske opplevelsen.

Men vinterkonsert har foreløpig ikke vært forsøkt. Ikke så rart kanskje, med tanke på de åpenbare utfordringene det byr på. Mangel på strøm for eksempel.

– Det fiksa vi med aggregat, men det er med rein vilje og rå håndmakt vi har fått det her til. Det var spesielt interessant å rigge alt ned og få det ombord i båten igjen, med bare hodelykter å hjelpe oss med, forteller Karlsen.

Til daglig jobber hun ved Nationaltheatret i Oslo. Det hun gjorde i dag var ei utfordring og en opplevelse hun sent vil glemme.

– Det er jo fullstendig galskap. Noe sånt kunne aldri skjedd et annet sted enn her ute på Træna, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

– Vi er litt gærne

Tidligere har blant annet Susanne Sundfør spilt der. I dag var det Trænas lokale kor «Djupet» som sto for det musikalske innslaget i Kirkehelleren. De urfremførte et verk skrevet av Erling Riibe Ramskjell, bedre kjent under artistnavnet «Æ».

– Det var enkelt men genialt, sier komponisten om konserten.

Han gir honnør til Erlend Mogård Larsen som var den første som begynte å snakke om å gjøre en vinterkonsert ute i havgapet. Riibe Ramskjell bor selv på Træna og vedgår at de er et litt spesielt folkeslag der ute.

– Vi er litt gærne, men det er jo ofte sånn at det som er mest usannsynlig å få til nettopp er det som funker best. Ideen er jo veldig rar, men Trænafestivalen var jo også en syk idé - å dra flere tusen mennesker langt ut i havet, ler han.

Festivalen har tradisjon for å bli utsolgt på kort tid, og har vært en stor suksess siden oppstarten i 2003. Men om de kommer til å arrangere vinterkonsert igjen er Riibe Ramskjell foreløpig litt usikker på.

– Hvis du spør de som har båret utstyr og kveila kabler i stiv kuling, så er nok svaret nei. Men vi må se etter hvert, ler han.

– Helt magisk

Alt styret for å få lys i mørketida til tross, både lysdesigneren og komponisten er svært fornøyde med det endelige resultatet.

– Det har vært vanvittig artig. Jeg er ganske konsentrert når jeg jobber, men jeg skjønte at det var en stor opplevelse. Helt magisk, sier Karlsen.

– Det Camilla gjorde var så utrolig fint. Det var rett og slett pokker så kult, avslutter Riibe Ramskjell.

Klokka 18.11 i dag snudde sola. Lysarrangementet i den naturlige grotta, under de ikoniske trænfjellene var i regi av Trænafestivalen og festivalsjefen Anita Overelv, leste fra «Historien om Havfolkets reise»:

«I all evighet etter denne dagen vil mørket ved vintersolverv falle ned over menneskene i Nord. Og i all evighet etter denne dagen, etter sommersolverv skal folket reise ut i havet, reise ut til Gudinnen Sanna for hedre henne og for å hedre det evige nordlige lys. Under dette lyset samles folket, et folk av havet. »