Hopp til innhold

Feiloperert pasient: – Jeg føler ingen seier

Sykehusdirektørens avgang er trist, men nødvendig, mener feilopererte Lillian Olsen (61). – Dersom han hadde reagert tidligere, ville det kanskje ikke fått så store konsekvenser, verken i media eller for han selv, sier hun.

Lillian og Stein Olsen

TUNG TID: Feilopererte Lillian Olsen mener det var helt nødvendig av sykeshudirektøren gikk av etter operasjonsskandalen ved Nordlandssykehuset. Her sammen med mannen Stein.

Foto: Harald Krogtoft

I dag trakk direktør Eivind Solheim seg fordi han burde ha visst tidligere om de mange feiloperasjonene i Bodø. I fjor ble 61 år gamle Lillian Olsen feilaktig operert for kreft og påført store indre skader. Lørdag avslørte hun operasjonsskandalen ved å stå fram i VG. I dag føler hun tristhet.

Tenker på familiene

– Jeg føler ingen seier. Det har vært en vanskelig dag. Det var ikke slik jeg trodde dette skulle ende. Jeg har ikke vært ute etter å ødelegge noens liv eller karriere. Men når man har en lederstilling, slik som klinikksjefen og direktøren, må de også ta ansvaret som følger med. Det må jeg gjøre i den lederjobben jeg selv har. Dersom de hadde tatt ansvaret og kommet på banen tidligere, vil det kanskje ikke fått så store konsekvenser, verken i media eller for dem selv, tror hun.

Olsen og mannen har i lengre tid forsøkt å få sykehusledelsen på banen tidligere. Men det har de ikke vært interessert i å gjøre.

– Når resultatet ble som det ble, kunne vel ikke utfallet ha blitt særlig annerledes? Men jeg fryder meg ikke i dag. Tvert i mot synes jeg det er vanskelig. Disse menneskene har familier, det gjør jo noe med deres nærmeste, sier hun til NRK.no.

Har ikke fått unnskyldning

På pressekonferansen på Nordlandssykehuset ba Eivind Solheim både pasienter, ansatte og styret ved sykehuset om unnskyldning. Lillian Olsen har ikke fått noen unnskyldning. Men hun er ikke bitter.

– Jeg behøver ingen unnskyldning. Det er greit at han ber omgivelsene om unnskyldning. Jeg klarer meg uten, sier hun.

Blomster og støtte

Lillian Olsen

MYE STØTTE: Lillian Olsen har fått støtte fra fjern og nær etter at hun sto fram med historien sin.

Foto: Harald Krogtoft

Etter at hun sto fram med historien sin har hun fått mye oppmerksomhet og støtte fra omgivelsene rundt seg.

– Jeg har fått enorm støtte, både fra kolleger, kjente og ukjente. Det har vært blomster, sms-er og telefoner fra fjern og nær. I går var jeg ute og gikk alene i byen for første gang siden jeg kom ut fra sykehuset. Da kom fremmende folk bort og ga meg en klem, og sa det var bra jeg hadde stått fram med historien min. I stille stunder har jeg spurt meg selv om det var rett å gjøre det. Men når jeg ser ant andre feilopererte nå står fram, også unge mennesker, gjør at jeg føler det var rett at dette kom fram i lyset.

Angrer ikke

Og selv om hun har tungt, angrer hun ikke på at hun sto fram.

– Dersom rutinene endres slik at framtidens operasjoner utføres av kirurger som har den kompetansen som skal til, var det verdt det, sier hun.

Tibake i jobb?

De tillitsvalgte ved sykehuset gikk onsdag ut og slo ring rundt sykehusdirektøren. Det har falt Lillian Olsen tungt for brystet.

– Jeg er litt overrasket og skuffet. Jeg vet ikke om de har forstått sakens omfang. Kanskje de har en annen mening nå som direktøren har gått av, undrer hun.

Planen er at hun skal tilbake i jobb som operasjonssykepleier ved akuttmedisinsk klinikk ved Nordlandssykehuset allerede 1. september.

– I dag føler jeg at det blir vanskelig å komme tilbake. Lysten er der, men jeg vet ikke hvordan det vil bli. Jeg har diskutert dette med klinikksjefen min og han har sagt at jeg var hjertelig velkommen. Men kanskje han har ombestemt seg nå, og helst ser at jeg ikke kommer tilbake, sier hun.

Skal kjempe seg tilbake

Lillian Olsen

VAR VERDT DET: 61-årige Lillian Olsen ble kreftoperert og fikk fjernet flere friske organer, uten å ha hatt kreft. Fremmede folk på gata klemmer bodøkvinnen. I dag er hun fryktelig sliten, men mener det var verdt å stå fram.

Foto: Harald Krogtoft

Nå skal hun først og fremst komme seg i fysisk og psykisk form. Og så skal hun og mannen ta en lang ferie.

– Jeg er blitt veldig tynn, og må legge på meg noen kilo. Jeg sliter også med mareritt etter alt jeg har opplevd. Jeg drømmer mye, og det er ikke gode drømmer. Jeg skal bruke tida på å komme meg, så får vi se når høsten kommer om jeg er klar til å gå tilbake til Nordlandssykehuset. Hvis ikke må jeg finne meg noe annet å gjøre. Det er ikke så lett å finne seg ny jobb når man er 61 år, men det er alltids en mulighet. Kanskje jeg kan bli blomsterbud?, avslutter hun.