Hopp til innhold

Kommunen sliter tungt økonomisk – skal ta imot 435 flyktninger om kort tid

I Robek-kommunen Fauske skal det etableres to nye asylmottak fra neste måned. – Det blir en voldsom dugnad om vi skal møte flyktningene på en god måte, sier ordfører.

Ordfører Marlen Rendall Berg (Sp) og ordførerkandidat Nils-Christian Steinbakk (Ap).

– Vi ønsker selvsagt å bidra, men vi er bekymret for om vi vil klare å gi gode tjenester til alle som kommer, sier ordfører Marlen Rendall Berg (Sp) i Fauske. Her sammen med Arbeiderpartiets ordførerkandidat Nils-Christian Steinbakk.

Foto: Adrian Dahl Johansen / NRK

Om kort tid vil befolkningstallet i Fauske øke med nesten 5 prosent.

Denne uken fikk politikerne beskjed om at UDI etablerer to asylmottak i kommunen. Et i Fauske og et i Sulitjelma.

Totalt har UDI tildelt 28 nye avtaler om drift av asylmottak over hele landet, med totalt 5305 plasser.

Til sammen 435 nye mennesker skal leve og bo i kommunen i Indre Salten.

Kommunestyret sa opprinnelig ja til å bosette 40 flyktninger i kommunen. Nå kommer det 10 ganger så mange.

Det byr på muligheter, men også utfordringer og bekymringer for ordfører Marlen Rendall Berg (Sp).

– Vi ønsker selvsagt å bidra, men vi er bekymret for om vi vil klare å gi gode tjenester til alle som kommer, sier hun til NRK.

– Det blir en voldsom dugnad om vi skal møte flyktningene på en god måte.

Økonomisk krise

For mye har forandret seg siden Fauske sist hadde flyktningmottak i 2015. Kommunen har vært nødt til å kutte kraftig i tjenestene for å håndtere en elendig økonomi.

I 2021 hadde kommunen 1,5 milliarder kroner i gjeld. Blant annet ble det vurdert å kutte i SFO-tilbudet for å spare penger. Kommunen er nå på den såkalte Robek-listen.

I 2022 gikk de også til det drastiske grepet at de flytter ut av sitt eget rådhus for å spare penger på strøm og vedlikehold.

– Vi har kuttet ganske mye i tjenestetilbudet siden vi sist tok imot mange syriske flyktninger i 2015. Kommunen er i en helt annen situasjon nå, sier ordføreren.

Men med flyktningene kommer det også penger.

Alle kommuner som har asylmottak får vertskommunetilskudd. Grunnsatsen som kommunene får, er 756.551 kroner per år. I tillegg får kommunene kr 11.611 kroner per plass per år på ordinære mottaksplasser.

Les også Fauske blant kommunene med høyest gjeld i landet: – Det er vanvittig mye

Fauske og Finneid sett fra fly. Fauskevika, Nervatnet, Vatenbygda, Moen, Øvervatnet, samt Sulitjelmafjellene er synlige.

Les også Kuttar SFO for å spare 422.000 i år – men taper 600.000 dersom denne familien flytter

Dina Ferstad i Faukse med familien

Usikker på om tilskuddene rekker til

Men ifølge Rendall Berg er erfaringen i Fauske at tilskuddene ikke dekker de reelle kostnadene.

Erfaringsmessig ser vi at det har vært større utgifter enn det vi har fått i kompensasjon.

Vi er usikre på hvordan dette vil belaste den kommunale økonomien. En økning i folketallet på 5 prosent er betydelig og vil utfordre vårt hjelpeapparat.

– I tillegg er det en utfordring å skaffe nødvendig kompetanse, sier hun.

Ordførerkandidat Nils-Christian Steinbakk (Ap) er også spent på hvordan dette skal gå.

– Vi klarer ikke i dag å gi våre innbyggere lovpålagte tjenester. Hvordan vi skal løse dette vet jeg ikke, sier han til Avisa Nordland, som omtalte saken først.

Han peker på at kommunestyret sa ja til å bosette 40 flyktninger i 2023. Det mente kommunedirektør Ellen Beate Lundberg var for mange med tanke på kommunens økonomi. Hun mente 10 fikk holde.

Nå kommer altså 435.

Innbyggerne NRK møtte på gata på Fauske var stort sett positive til at kommunen skulle ta imot flyktninger:

Maryan Nylund om flyktningene som kommer til Fauske: Hva tenker du om at det kommer 400 nye flyktninger til Fauske? – Jeg tror det blir bare bra, for dem hvert fall. De får jo en plas å bo. Har kommunen råd til dette? – De er jo nødt til å prioritere det. De trenger hjelp. Er det viktig at Fauske stiller opp? – Ja, det synes jeg er viktig.
Ina Urheim om flyktningene som kommer til Fauske: Er du positiv til alle flyktningene som kommer til Fauske? – Både og. Har egentlig ikke så mye å si, så lenge folk er greie med hverandre går nok det her bra. Har kommunen råd til dette? – Det lurer jeg veldig på, med den her kommunen som ikke har råd til det ene eller det andre. Er det viktig at Fauske stiller opp? – Jeg synes det er viktig at alle stiller opp, men kanskje Fauske ikke stiller så sterkt til å ta de imot.
Krister Kildal om flyktningene som kommer til Fauske:
Hva tenker du om at det kommer 400 nye flyktninger til Fauske?
– Helt greit det. Vi må jo hjelpe når det trengs.
Har kommunen råd til dette?
– Vi må hjelpe de som trenger det
Einar Edvardsen om flyktningene som kommer til Fauske: Hva tenker du om at det kommer 400 nye flyktninger til Fauske? – Jeg synes det er helt greit det, hvis vi har plass og kan sette dem i arbeid og sånt. Det vil øke innbyggertallet med 5 prosent. Hva tenker du om det? – Nei det er vel bra det. Det trengs. Er det viktig at Fauske stiller opp? – Det er viktig at alle stiller opp.
Vivian Strøksnes om flyktningene som kommer til Fauske: Hva tenker du om at det kommer 400 nye flyktninger til Fauske? – Jeg tenker det er veldig bra. De er hjertelig velkommen. Kan det bli utfordrende for kommunen? – Nei det tror jeg ikke. Det kan jo bli utfordrende for dem å finne jobb. Størst utfordring for dem vil jeg tro. Hvor viktig er det at en kommune som Fauske stiller opp for flyktningene? – Det synes jeg er kjempeviktig. Det skulle bare mangle at vi stiller opp for de som har behov for det.

Det er selskapene Corvina Care AS og Mottaksdrift Nor som skal drive de to mottakene i Fauske. Det betyr nye arbeidsplasser til kommunen.

Etableringen av mottaket i sentrum vil ifølge driverne gi opp mot 13 stillinger.

– Vi er fornøyd med å ha nådd opp i konkurransen, og vi vil følge de kravene som ligger i anbudet. Så legger vi til grunn at kommunen kjenner til sine forpliktelser, sier daglig leder i Mottaksdrift Nor, Tor Gunnar Gusjås til NRK.

Les også Sp-ordfører i en av Norges mest forgjelda kommuner: – 2 milliarder i økte inntekter hørtes lite ut

Maren Rendall Berg, ordfører Fauske.

Les også Kommunen har milliardgjeld og planla underskudd

Konstituert kommunedirektør Helge Akerhaugen

Uro og litt skepsis

Størst blir utfordringen ved mottaket i Sulitjelma, tror ordfører Rendall Berg. Bygda med cirka 550 innbyggere blir nå 185 flere.

Den største utfordringen blir logistikken mellom sentrum i Fauske og Sulitjelma. Vi så det sist da det var mottak der i 2015, at flyktningene hadde store utfordringer med å komme seg til tjenestene i Fauske, som lege, tannlege og politi. De måtte bruke en hel dag får å komme seg til sentrum.

Hvordan tror du innbyggerne der tenker om at de får asylmottak igjen?

Det er nok en uro og litt skepsis. Men de har erfaring med å ta imot flyktninger, og vi håper selvsagt at samfunnet mobiliserer for å ta imot flyktningene på god måte.

Men både ordføreren og ordførerkandidaten understreker at Fauske gjerne vil hjelpe til.

– Jeg er opptatt av at vi skal bidra til å gjøre vårt for mennesker i en vanskelig situasjon, sier Steinbakk.

Vi trenger flere folk. Disse kan være en ressurs, hvis vi bare klarer å ta dem imot på en god måte. Vår bekymring er om vi klarer å gi dem det de har behov for, sier Rendall Berg.

Skal fordeles over hele landet

UDI sier til NRK at de neste uke skal ha oppstartsmøte med Fauske kommune, for å sikre en god dialog, og for at kommunen skal få all den informasjonen de trenger.

Kommuner i hele landet gjør en formidabel jobb, når det gjelder å bosette flyktninger – og når det gjelder å ta vare på beboere på asylmottak. Mottakene som kommer, vil ha kvalifisert personell som følger opp beboerne. Vi vil følge tett opp kursing av de ansatte, veiledning og tilsyn ved mottaket, sier regiondirektør i Mottak og retur UDI, Veronica Mikkelborg.

Hun forteller at det i 2023 kommer svært mange som søker beskyttelse i Norge.

Krigen i Ukraina er naturligvis den største årsaken til det. Hittil i år er det i snitt kommet 76 ukrainske flyktninger per dag til Norge.

Totalt planlegger UDI nå for 39.700 søknader i 2023 og 25.000 søknader i 2024.

Mikkelborg sier det er politisk bestemt av mottakene skal fordeles over hele landet.

Det er politisk bestemt at asylmottakene i Norge skal fordeles på hele landet. Vi lyser ut driften av mottak gjennom offentlige anbudskonkurranser, og vi får inn tilbud fra private bedrifter, ideelle organisasjoner og kommuner som ønsker å drive mottak for UDI.

Hun sier det skal mye til for at en kommunen skal kunne si nei til et mottak.

UDI kan i særlige tilfeller unnta kommuner fra etablering av mottak. Det må normalt gjøres ved at enkeltkommuner unntas allerede under utlysningen av konkurransen. Det er imidlertid en høy terskel for å gjøre slike unntak. Mange slike unntak vil gjøre det svært krevende å etablere nok mottaksplasser, og særlig i slike krevende situasjoner som vi nå opplever knyttet til krigen i Ukraina.