Uavhengig av kjønn, alder og bakgrunn er beboernes opplevelse en tydelig fortelling om meningsløsheten og den passive hverdagen, forteller forskerne Therese Andrews og Cecilie Høj Anvik.
Sammen med forsker Marit Solstad har de skrevet rapporten «Mens de venter – Hverdagsliv i asylmottak».
– De kommer inn i en tilværelse hvor det forventes så lite av dem at de blir passivisert, sier forskerne.
Apati
Det er Justis- og beredskapsdepartementet som står bak oppdraget. Forskerne har intervjuet 20 beboere fra ni ulike land. I tillegg har de snakket med mottaksledere og andre som jobber i mottakene.
– Alle beboerne beskriver en hverdag som er lite regulert. Det skjer svært lite, og flere beboere beskriver tilværelser preget av passivitet og apati. De sier at de gjør ingenting. Når de regnet opp gjøremål i løpet av en dag, er det jo en del, men de holder fast på at det er «ingenting». De gjør ikke noe som de synes er meningsfylt, sier Therese Andrews.
Nettsurf og film
De som får språkundervisning opplever tilværelsen som mer meningsfylt enn de andre. De dagene de går på skole, har de noe å stå opp til og en fast struktur på dagen.
Beboerne forteller ellers om hverdager med mye surfing på nettet, de ser film etter film, går til butikken og kikker rundt bare for å ha noe å gjøre. Går tur for å fylle tiden, ikke fordi de er glad i å gå tur.
«Brakkesyke»
– Det er jo egentlig mye de kunne ta seg til. Men de kommer inn i en tilværelse hvor det forventes så lite av dem at de blir passivisert. Noen trekker seg også tilbake fra sosialt liv og havner i en vond sirkel som kan ende opp i det som innenfor militærlivet omtales som «brakkesyke», sier Therese Andrews.
Beboerne sier at de ønsker å bli sysselsatt, å gjøre noe som ikke bare er tidsfordriv. Det trenger ikke være betalt arbeid, men noe som er meningsfylt.
Stort sett fotball
Mottakene får penger som skal dekke aktiviteter for beboerne. Det blir i hovedsak fotball, som når ganske mange og som koster lite. Men for de som ikke er interessert i fotball, er det lite og ingenting av faste aktiviteter.
Mangel på ro i mottakene er også noe som mange trekker fram. Beboere som ikke får sove når dagen har forløpt uten gjøremål, snur ofte døgnet, og forstyrrer dermed andre beboere. Noen av beboerne forteller også at de føler seg utrygge på grunn av psykisk ustabilitet hos andre beboere.
Tiltak
Forskerne foreslår blant annet disse tiltakene som kan gjøre dagliglivet i mottak enklere og virke positivt på beboernes psykiske helse:
- Flere undervisningstimer for alle beboerne. De økte kostnadene kan trolig spares inn i mindre helseutgifter, tror forskerne.
- Bredt tilbud av treningsmuligheter
- Økt sysselsetting
- Tiltak som kan hindre isolasjon
- Sikre ro i mottakene (trekk i pengeutbetaling for alle som bryter reglene)
Tittelen på rapporten «Mens de venter – Hverdagsliv i asylmottak» er inspirert av Samuel Beckets skuespill Vente på Godot. Becket viser i skuespillet hva det betyr å bli stående fast, uten å makte å fylle livet og tilværelsen med mening.