NRK Meny
Normal

– Merkelige kjempeskyer fløy over himmelen

Vedvarende høytrykk og kraftig vind gir noen underlige utslag på himmelen.

Altocumulus lenticularis, mandelskyer eller linseskyer over Umbukta

Mandelskyen svever som en UFO over Umbukta.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

I helga viste gradestokken 12-14 minusgrader på Umbukta, og i tillegg var det vind opp til kuling i styrke. Da dukket det opp noen underlige former på himmelen.

– Usedvanlig flotte bilder, sier meteorlogikonsulent Håvard Larsen ved Værvarslinga for Nord-Norge.

Disse skyene har mange navn, men for folk flest holder det kanskje med mandelsky eller linsesky etter den UFO-liknende formen.

For ekspertene er det «Altocumulus lenticularis» som gjelder.

Lufta går i bølger

– Slike skyer kan opptre alene, eller flere samtidig. Skyene dannes gjerne når ganske sterk vind i høyden blåser over en fjellkjede eller et fjellparti. Fjellet påvirker luftstrømmen slik at det oppstår bølger. Skyene dannes så på toppen av bølgene, der lufttrykket og temperaturen er lav nok til at vanndamp kondenseneres som vanndråper eller ispartikler, sier Larsen.

På vei ned mot neste bølgebunn fordamper skyen, men en ny kan igjen dannes på neste bølgetopp.

Utseende på linseskyen kan variere veldig, både med hensyn til form og størrelse, fortsetter meteorologen.

– Vindretning og vindhastighet, sammen med fjellkjedens form avgjør skyens utseende.

Fuktig luft presses opp

Altocumulus lenticularis, mandelskyer eller linseskyer over Umbukta i Rana

Denne skyen oppstår når fuktig luft blir løftet over fjell eller andre terrengformasjoner til en høyde der luften kondenserer.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

Nederst på bildet til høyre ser vi trolig en en såkalt «orografisk stratus». Skysystemet i bakgrunnen er sannsynligvis en mandelsky i fart.

I motsetning til altocumulus lenticularis skyldes orografisk stratus fuktig luft som presses over fjellet og ikke bølgedannelse på lesiden av fjellet.

– Orografisk stratus er skyer som oppstår når fuktig luft blir løftet over fjell eller andre terrengformasjoner til en høyde der luften kondenserer.

Luften presses opp over fjellet, blir avkjølt og kondenserer, og danner skyer der luften stiger.

– Skyene løser seg konstant opp der luften synker igjen på lesiden av fjellet. Omfanget av skyen kommer blant annet an på vinden og fukten i luften omkring fjellet, sier Håvard Larsen.

Følger topografien

Mandelskyer Altocumulus lenticularis over Umbukta i Rana

Mandel- eller lineskyer over Umbukta i Rana.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

Begge skytypene dannes på mange måter som en følge av topografien, men i motsetning til «altocumulus lenticularis» blir «orografisk stratus» dannet som en følge av at fuktig luft presses over fjellet og ikke bølgedannelse på lesiden av fjellet, ifølge Værvarslinga for Nord-Norge.

World Meteorological Organization (WMO) har kategorisert skyer i ti hovedgrupper som alle har latinske navn, skriver yr.no.

Cirrus, Cirrocumulus, Cirrostratus, Altocumulus, Altostratus, Nimbostratus, Stratocumulus, Stratus, Cumulus og Cumulonimbus:

Orografiske skyer over Umbukta i Rana

Altocumulus lenticularis er det latinske navnet på skyene som var å se over Umbukta i helga.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK