Flere hundre spekkhoggere, knølhval og finnhval har i vinter jaktet i de store sildestimene i havet utenfor Andøy i Nordland.
– Egentlig er sesongen på hell. Men fordi det fortsatt er såpass mye sild er spekkhoggerne her fortsatt, sier Richard Karoliussen, medeier i Norwegian Orca Survey, som studerer spekkhoggere i samarbeid med Universitetet i Tromsø.
Havets ulver
Denne uka filmet han en spekkhoggerflokk med drone mens de omringer sild. Spekkhoggere blir kalt havets ulver fordi de jakter i flokk.
Men mens ulveflokken benytter synet og luktesansene til å finne byttet, benytter spekkhoggeren lydbølger fra sin biologiske sonar til å finne silda på store dyp i stummende mørke.
Slår 40 sild i svime i ett slag
– Jaktmetoden er veldig sofistikert. De brukte 20 minutter på å samle silda i en «ball». Deretter passer tre av dem stimen i sjakk, mens resten av spekkhoggerne begynner å slå med halen.
Når halen slår inn i stimen får kraften og trykkbølgen silda til å svime av og spekkhoggerne kan forsyne seg.
– De kan slå opp til 40 sild i svime i ett slag. Deretter spiser en og en sild i gangen. Når de er mette bytter de plass slik at spekkhoggerne som holder vakt får spise. Jeg er imponert over hvor koordinert og samkjørt de er, sier Karoliussen.
Det tredje øyet
Spekkhoggerne angriper stimen med sild på et passende tidspunkt og bruker halen til å skape lydbølger og undervannsstrømmer.
Foto: Kenneth PettersenTidligere har vi sett undervannsbilder av spekkhoggere som jakter sild. Karoliussen kjenner ikke til tilsvarende videoer som er filmet med drone.
– Droner gir en helt ny dimensjon. Vi kaller dronen det tredje øyet. Dronene forstyrrer dyrene mindre enn ordinær båttrafikk og gjør at forskerne kan se hvalene mer uforstyrret og fra en annen vinkel enn fra båt eller land.
- Les også: Hvalforsker: – Livsfarlig å svømme med spekkhoggere
- Les også: – Mye større enn å se elefanter i Kenya
– Et puslespill
Norwegian Orca Survey bruker droner til å telle, måle, studere atferd og identifisere familiegrupper og enkeltindivider. Så langt har katalogisert 800 individer. Forskningen skal munne ut i en doktorgrad marinbiologen Eve Jourdain holder på med.
– Vanligvis lever hvalene langt til havs. Det blir stadig flere spekkhoggere på Andfjorden, og vi vil finne ut hvorfor. Vi ser at spekkhoggerne formerer seg og klarer seg bra. Det som også er spesielt her at hvalarter som spekkhogger og knølhval ellers i verden jakter på hverandre. Her jakter de sammen. Det er mange spørsmål i puslespillet, sier Richard Karoliussen.
