Tallet på lokale lister utenfor de etablerte partiene har minket jevnt og trutt i kommunevalgene siden den siste bygdelisteboomen på 1990-tallet.
Lokalpolitikkforsker Mona Strand ved Høgskolen i Hedmark tror likevel ikke at bygdelistene går en sakte død i møte.
– De lokale listene kommer og går, og det er ofte helt konkrete saker som er utløsende. De fungerer gjerne som en lufteventil for frustrasjon av ymse slag, og kan være både et supplement og en vekker for de tradisjonelle partiene når de ikke er flinke nok til å fange opp lokale strømninger, sier Strand til Nynorsk pressekontor.
Ingen oppblomstring
Kommunesammenslåingen er en sak som normalt sett fører til at man bryter ut av de tradisjonelle partiene og engasjerer seg i en lokal liste, påpeker Strand.
– De fleste bygdelistene har et klart standpunkt for eller mot en sammenslåing eller hvordan det en sammenslåing bør behandles.
Strand ser ikke bort fra at behovet for slike protestlister har minket etter at kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) dempet truslene om tvang.
– Det var nok et lurt trekk. For det ser ikke ut som kommunereformen har ført til noen oppblomstring av lokale lister, sier Strand.
Gjør seg fortsatt gjeldende
Bygdelistene hører inn under samlekategorien andre i stemmeoversikter og meningsmålinger. Ved forrige kommunevalg fikk lokallistene og andre bare 2,1 prosent av stemmene.
Men i de kommunene der en eller flere bygdelister stilte til valg, fikk de i gjennomsnitt 18,3 prosent.
– Bygdelistene har ikke dødd ut. De er der ennå, trass i det vi kan kalle politisering av lokalpolitikken, noe som har vært et dominerende trekk gjennom hele det forrige århundret og som fortsatt gjør seg gjeldende, sier Strand.