– Vi konstaterer at det er blitt mer ro rundt hvalsaken. Det har vært en gradvis utvikling over mange år, og vi har hatt en løpende vurdering av når vi kunne overføre saken til fagdepartementet. Nå er saken moden, sier polarrådgiver Karsten Klepsvik i Utenriksdepartementet til Aftenposten.
– Vi har vunnet fram med våre argumenter om at fangsten er vitenskapelig basert og bærekraftig, sier Klepsvik.
Oppmerksomhet mot Japan
En rekke land protesterte kraftig da Norge tok opp igjen hvalfangst i 1993, få år etter at Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) vedtok et moratorium mot all kommersiell fangst av hval.
Amerikanske diplomater har også merket seg at norsk hvalfangst ikke lenger påkaller samme internasjonal oppmerksomhet som før. I de siste årene har aktivitetene i stor grad falt under radaren og unngått den form for oppmerksomhet som nå rettes mot Japans vitenskapelige fangst.
- Les også:
- Les også: Sabotasjeaksjoner mot norsk hvalfangst
- Les også:
Sviktende etterspørsel
I dag kjemper ikke norske hvalfangere mot protestanter og aktivister, men mot sviktende etterspørsel og spørsmål om industriens levedyktighet, skriver
ambassaden i Oslo i et gradert telegram til Washington.
Rapporten inngår i materialet som er blitt lekket til nettstedet WikiLeaks og Aftenposten.
Norge har åpnet opp for stadig mer fangst av vågehval. De årlige kvotene har økt fra rundt 300 dyr på midten av 1990-tallet til 1.286 dyr i 2010 og 2011.
Se video: Hvalfangsten i kne.
Hvalfangsten i kne
