Hopp til innhold

Få svar på 7 vanlige DAB-myter

Dårlig dekning, utdatert teknologi og elendig lydkvalitet er bare noen av påstandene som ofte dukker opp i diskusjonen om DAB er riktig vei å gå eller ei.

DAB-radio NRK Nordland

Det er under 100 dager igjen til FM-slukkingen i Nordland. Ikke alle er like begeistret for det.

Foto: Ole Dalen/NRK

Mari Hagerup

Mari Hagerup i Digital Radio Norge tok utfordringen på strak arm.

Foto: Henrik Agledal / NRK

FM-slukkingen 11. januar er et tema som engasjerer mange. Og det er mange myter og meninger ute og går. Noen baserer seg på fakta, andre ikke.

Derfor har vi tatt en gjennomgang av kommentarfeltet til vår siste DAB-artikkel, for å finne eksempler på gjengangere som ofte dukker opp i diskusjonen.

Deretter ga vi kommunikasjonssjef Mari Hagerup i Digitalradio Norge AS oppgaven med å kommentere hvert enkelt punkt.

Kanskje blir du litt klokere etter å ha lest denne. Debatter så gjerne i kommentarfeltet under artikkelen.

1. Store kostnader for miljøet

Flere reagerer på at gamle FM-radioer nå må kastes. Det passer dårlig for klimabevisste nordmenn. «Er dette forenlig med den" såkalte grønne satsingen" til regjeringen, å kaste fullt brukbart utstyr på dynga???????» skriver en engasjert leser.

Mari Hagerup svarer:

FM-radioer må ikke kasseres, og kan fint leve videre i en digital radiotid. Det er viktig å kjenne valgmulighetene og å gjøre bevisste valg. Den som ønsker å oppgradere radioen sin kan oppgradere med et DAB+-adapter.

Adapter kan også brukes på eldre DAB-radioer. Sjekk om radioen har en inngang for ekstern lydkilde på baksiden – se etter uttak som kalles «aux» eller «line-in». Dette kan være en veldig god løsning for antikvariske radioer og samleobjekter, eller på større stereoanlegg med innebygget radio.

2. Dårlig lydkvalitet

En annen engasjert leser mener musikken blir flat og slitsom å høre på, når hun hører på DAB. «Lytteopplevelsen av god musikk forringes og man trenger å plastre såre ører etter kun kort tids lytting», lyder erfaringen.

Mari Hagerup svarer:

Med et optimalt FM-mottak er det i praksis små kvalitetsmessige forskjeller mellom FM og DAB-lyd, og for mange lyttere er det vanskelig å fange opp denne forskjellen. DAB-lyden er uten sus og skurr, dette oppleves positivt for mange.

3. Dårlig dekning

Flere hevder dekningen er dårlig, spesielt her i Nordland.

«Har kjørt Leknes Vinstra nå nylig og fikk inntrykk av at dabdrittn mangla på 95% av strækkninga», skriver en. «DAB nettet er ubrukelig i Norge. Dårlig dekning mens FM nettet er betydelig bedre og finnes i hele verden!», skriver en annen.

Mari Hagerup svarer:

Dekningsgraden er i dag høy, men vi vet at mange likevel opplever problemer med mottak. NRK har derfor utarbeidet en liste med enkle tips for godt mottak:

  • Oppdater kanallisten.
  • Sjekk antennen (plassering og montering).
  • Bruk automatisk frekvenssøk i bil.
  • Sjekk kanalpakken for å sikre at du ikke leter etter en kanal som ikke sender i området ditt.

Befolkningsdekningen fra DAB-nettene er nå på samme nivå som dekningen fra de beste FM-nettene. NRKs DAB-nett dekker 99.7 prosent av befolkningen (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, 2016). Tilsvarende tall på FM-mono er 99,6 prosent.

4. Teknologien er utdatert

Så er det noen som hevder de aldri blir å kjøpe DAB, fordi teknologien allerede er utdatert. En leser skriver: «Først måtte vi kjøpe DAB. Så må vi kjøpe DAB+ fordi DAB er utrangert. Når må vi kjøpe DAB++? Galemattias».

Mari Hagerup svarer:

DAB+ er fremtidens radioteknologi i Europa og løftes nå frem av kringkastere som BBC og av den Europeiske Kringkastingsunionen, EBU. Det foreligger ingen planer om overgang til et nytt DAB-format. DAB+ er det gjeldende DAB-formatet i Europa.

5. Ingen andre land satser på DAB

«Og være det eneste landet i verden som slukker burde være noe å tenke på» skriver en person, mens en annen påpeker at svenskene allerede har sagt nei til DAB.

Mari Hagerup svarer:

Mange land i Europa satser på DAB som fremtidig teknologi, mange har også uttalte planer om hvordan denne skal erstatte FM.

300 radiostasjoner i Europa har derfor formet en digitalradio-allianse, The European Digital Radio Allianse (EDRA). BBC har ledervervet i gruppen, som representerer både statseide og private radiokanaler i 13 europeiske land.

Norge er kommet langt i digitaliseringsprosessen, og blir det første landet som slukker de nasjonale FM-sendingene.

Myndigheter i Storbritannia og Danmark har vedtatt overgangsplaner for digitalisering av radiomediet som innebærer slukking av FM-sendinger. Sveits legger opp til slukking mellom 2020 og 2024. Sverige avventer utviklingen i land som Norge.

6. Dyrt å oppgradere

Noen er ikke glade for kostnadene knyttet til å få DAB i for eksempel bilen. «skal jeg liksom bare skrote radioen som kostet flere tusen...nei...» konstaterer en leser.

Mari Hagerup svarer:

DAB+-radioer kommer i alle prisklasser og det finnes gode radioer til et par hundrelapper. Man må selv velge prisklasse. Dersom man har en kostbar radio vil det lønne seg å koble til en adapter.

7. Utlendinger og motorsyklister faller utenfor

Enn med turistene som kommer til Norge - de har jo ikke DAB?, spør en leser. En annen stiller spørsmålstegn ved at det fortsatt ikke finnes et DAB-alternativ til motorsykkel. «så kan dere ta hele DAB å sette den på pause in til det finnes et reelt alternativ», lyder oppfordringen.

Mari Hagerup svarer:

Det er ukjent i hvilken grad utenlandsk bilfører hører radio i Norge da mange har en begrenset nytte av norskspråklige tjenester. Men de som ønsker å høre radio i Norge finner enkle oppgraderingsenheter tilgjengelig på bensinstasjoner over hele landet.

Utenlandske bilførere har flere kilder for trafikkinformasjon, og Statens vegvesen har i dag en egen vegtrafikktjeneste for yrkessjåfører. Vegvesenet benytter Datex II, som er en europeisk standard for utveksling og tilgjengeliggjøring av dynamiske veg- og trafikkdata.

De fleste andre europeiske land har også har tatt i bruk Datex i sine tjenester, og i dag utveksles data «språkuavhengig». Det betyr at en person bosatt i Frankrike, som benytter tjenesten, vil få trafikkinformasjon på sitt eget språk når han kjører i Norge.

GPS-tjenester er for øvrig mye utbredt blant bilister, både yrkessjåfører og andre får informasjon via disse kanalene.

Det finnes flere måter å få digital radio i en tohjuling. Løsninger avhengig av type og størrelse på motorsykkelen.