NRK Meny
Normal

– Kvinnelige politikere må markedsføre seg selv

To av tre som skal styre i kommunene nå er menn. – Kvinnelige politikere må markedsføre seg selv for å bli krysset inn, mener Ap-politiker.

Anne Mari Haugen, listekandidat (Ap) Bodø

Anne Mari Haugen i Bodø Arbeiderparti

Foto: Amanda Åsberg / NRK

– Jeg hadde håpet at vi fikk en bedre balanse. Etter hvert har partiene blitt flinkere til å ha balanse på listene sine og man trodde kanskje at det skulle gjenspeiles etter valget, sier Anne Mari Haugen i Bodø Arbeiderparti.

Hun er skuffet over resultatet. En gjennomgang av listene som er publisert av kommunene viser at to av tre som skal styre i kommunene nå er menn.

– Velgerne bestemmer

Haugen mener kvinner i politikken bør markedsføre seg selv i større grad og får støtte av seniorforsker i Norut Vigdis Nygaard.

Nygaard mener også at kvinner må vise seg mer frem, men til syvende og sist er velgerne som bestemmer kjønnsfordelingen blant de folkevalgte.

– I utgangspunktet har partiene hatt en god kjønnsfordeling, men så kommer velgerne inn og gjennom kumulering blir kvinner skjøvet ned på listen mens menn blir trukket opp, sier Nygaard.

Hun sier det er viktig at velgerne er bevisste på dette.Kandidatene vi velger å krysse frem får konsekvenser for kjønnsbalansen.

I forkant av årets valg ble det satt i gang en kampanje i sosiale medier. #kvinnerinn ble startet for å øke bevisstheten rundt kumulering og likestilling. Men som i 2007 og 2011 endte det også i år med færre enn 40 prosent kvinner i kommunestyrene.

– Viktig å bli værende i politikken

Siv Dagny Aasvik (AP)

Hadsel-ordfører Siv Dagny Aasvik ønsker seg flere kvinner inn i politikken.

Siv Dagny Aasvik (Ap) er nyvalgt ordfører i Hadsel kommune. Hun sier det er en fordel dersom kvinner holder seg i politikken når de først blir valgt inn.

– Det er bare en av tre kvinner som tar gjenvalg når de først har kommet inn i kommunestyret. Det er viktig at kvinner velger å bli værende, da får de et mer kjent navn og det blir lettere å få flere stemmer og kryss, sier Aasvik.

– Dessverre har det historisk sett vært slik at det aldri har vært mer enn 40 prosent kvinner verken i kommunetyrer eller på Stortinget.