Men det er ikke overraskende, sier brigader Geir Hjelle i Forsvaret.
- Det forventer vi egentlig heller ikke, men vi forventer at det kommer en jevn pågang, i og med at dette er en slik langvarig sak, sier han.
Globus II radaren i Finnmark
- Ikke-problem
Det ble avslørt at mens Forsvaret i Norge aldri har sett på radarstråling som et problem, har andre NATO-land forsket på sammenhengen mellom radarstråling og kreft. Forsvaret gikk ut og oppfordret folk til å ta kontakt dersom de følte seg rammet. Så langt er det få som har benyttet seg av muligheten.
- Så langt har ikke jeg direkte tallmessig oversikt per i dag, men jeg tror ikke at det er veldig stor pågang, sier Hjelle.
Det bekymrer ikke Forsvaret at få har meldt seg - de ønsker å kartlegge alle radarstasjoner og forsette arbeidet med å utrede følgene av radarstråling før de gjør noe mer.
Kartlegging og kontaktgruppe
- Det som skjer nå er at vi konsentrerer arbeidet rundt to linjer. Det ene er å fortsette kartleggingsarbeidet i en mer intensivert form enn det som var før denne saken kom ut i media. Det andre er at det er etablert en kontaktgruppe under ledelse av Statens strålevern for å vurdere de medisinske sidene, sier han.
Den store medieoppmerksomheten førte til at forsvaret fikk mer penger til å kartlegge radarer, og kunne intensivere arbeidet.
- Vi forventer at dette kartleggingsarbeidet skal være ferdig i løpet av høsten, sier Hjelle.
Oppfordring
På nettsidene til Forsvarsnett - det norske forsvarets offisielle informasjonstjeneste - oppfordres folk til å ta kontakt:
"Er du usikker om du kan ha vært utsatt for stråling i følge med din jobb i Forsvaret tilknyttet radaranlegg? Ta kontakt med Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk (NMP) på deres kontakttelefon for å få oppfølging. Telefonnummeret er 23 09 79 30", heter det blant annet.