Medisinsk yoga for bedre helse

Medisinsk yoga er spesielt laget for dem med dårlig helse. Men det er godt for de fleste. – Ryggraden var kjempelang, det føltes som håret var nesten i taket, sier Biret.

Yoga

FOKUS: Instruktør Katrine Berge leder klassen i medisinsk yoga under Bodø Yogafestival.

Foto: Gerd Elise Martinsen / NRK

Deltagere fra både inn- og utland var i helga samlet på Bodø Yoga Festival. Der kunne deltagerne prøve ut ulike former av yoga og meditasjon. Søndag var det venteliste for å få være med på medisinsk yoga.

I en sal med dempet belysning sitter det kvinner og menn tett i tett på hver sin yogamatte. De sitter med bena i kryss foran seg. I bakgrunnen spilles det dempet musikk. Med rolig og trygg stemme veileder instruktør Katrine Berge de fremmøtte.

Første møte

Leammuid Biret Ràvdnà

Leammuid Biret Ràvdnà

Foto: Gerd Elise Martinsen / NRK

Medisink yoga er en terapeutisk yogaform som har utspring fra India og Tibet. For Leammuid Biret Ràvdnà fra Karasjok, men bosatt i Rana, var det første møte med medisinsk yoga.

– Medical yoga var utrolig deilig, og det var godt å få varmet opp hele ryggraden. Dette var en healingtime. På slutten av timen kjente jeg at ryggraden var kjempelang, det føltes som håret var nesten i taket. Det var mye luft mellom hver ryggvirvel, sier Leammuid Biret Ràvdnà.

Skal hjelpe kroppen med egen healing

Medisinsk Yoga omfatter flere ulike øvelser og meditasjoner. Det er et terapeutisk system som kan anvendes ved rehabilitering for grupper med ulike behov, som for eksempel astmatikere, utbrente, rygg- og hjerteproblemer, søvn- og spiseforstyrrelser, Parkinson, migrene, angst, depresjon eller MS.

– Det er laget for folk som er plaget med en sykdom eller en kronisk tilstand, sier yogainstruktør Katrine Berge.

Samtidig som hun begynte på utdannelsen til bioingeniør, startet hun med yoga. Men etter noen år i jobben som bioingeniør tok yogainteressen av for fullt. Nå jobber hun med yoga på fulltid, som lærer innen medisinsk yoga og integral yoga.

– Vi er alltid på

I yoga er pusten en svært viktig del av øvelsene. En av grunnene er at pusten påvirker det autonome nervestystemet, som hjelper kroppen med å slappe av.

Katrine Berge

Lærer i medisinsk yoga og integral yoga, Katrine Berge.

Foto: Gerd Elise Martinsen / NRK

– Det autonome nervestystemet består av to hovedgrener. Det ene er parasympatikus som styrer hvileaktiviteteten i kroppen. Det andre er sympatikus som styrer aktivitet og stess, at nå er vi på.

Og det er nettopp det som kan forårsake stress, det at vi hele tiden er aktiv.

– Ofte i samfunnet vårt så er vi på hele tiden, vi drar på jobb og vi dra hjem og vi drar hit og vi drar dit. Vi er alltid på. Derfor er det så viktig å få stimulert det parasympatiske som gjør at kroppen får komme til hvile, slik at kroppen får hele, eller revitalisere seg selv, sier Katrine Berge.

Hoftene i fokus

Mange av øvelsene i yoga går på hoftene. I klassen med medisinsk yoga beveger man hoftene i sirkel, samtidig som man sitter i loutsstilling. Bevegelsene skal gjøres i takt med pusten.

– Det kjentes veldig godt å gjøre det. Dette burde man ta seg tid til i hverdagen. Virkelig gå inn og kjenne hva den bevegelsen gjør med kroppen, og slippe taket. Man lagrer jo ulike hendelser i kroppen, og når man begever seg så forløser man det. Og så er det veldig godt for sjelen, sier Biret.

Og nettopp det at hoftene er så i fokus er ikke tilfeldig.

– Akkurat denne timen var for balanse i kropp, sjel og sinn. Og derfor jobber vi med det som vi gjorde, og det er for å flyt i organene som ligger i dette området, sier Berge.