Foreldrene til Erik måtte skille seg for at han skulle få bytte skole

Reality-kjendis Erik Sæter vokste opp i bygda Storjord i Nordland. Da han som 13-åring ønsket å bytte skole for å få være sammen med vennene sine, måtte foreldrene ta et uvanlig grep.

Erik Anders Sæter bággehalai garraseappot bargat

SOSIAL FYR: Erik Sæter elsker mennesker. Første året på ungdomsskolen innså han at han trengte flere personer rundt seg.

Foto: Aksel Sjøli

– Kjenner du lukta? Det er den samme lukta som har vært i alle år. Den er vanskelig å beskrive, sier Erik Sæter.

Han er kledd i en trang bukse med hvitt, grått og svart kamuflasjemønster. Matchende sko. Pelsjakka han kom med har han tatt av seg, der han trasker rundt i gangene på skolen han en gang var elev ved.

– Det lukter litt gammelt, sier han.

Det lille tettstedet Storjord i Hamarøy kommune har rundt 200 innbyggere. Erik har nesten 30.000 abonnenter på YouTube, solbrun hud og diamanter i begge ørene. Han var nylig i finalen på den omdiskuterte realityserien «Paradise Hotel».

Nå er han hovedperson i første episode av NRKs nye podcast-serie «Exit Bygda».

Over tre episoder skal NRK snakke med ildsjeler som kjemper for å holde liv i små lokalsamfunn. Folk frykter fraflytting, nedleggelse av skoler og dårlig helsetilbud. Er det mulig å snu utviklinga?

Erik Anders Sæter

TO GANGER I FINALEN: Erik Sæter har vært med i «Paradise Hotel» to ganger, i 2018 og i 2021. Begge gangene havnet han i finalen.

Foto: Rune Bendiksen/TV3

En av dem er Erik. Han husker fortsatt hvor klassebildet med storebror Erlend Elias henger på den gamle skolen.

– Og der er meg. Med en dyr merkegenser jeg kjøpte for pengene jeg hadde tjent på sommerjobben min, forteller han.

Men Erik er også snart ferdig med en mastergrad i statsvitenskap.

– Og jeg har nok vært uforholdsmessig mye involvert i lokalpolitikk i ung alder, sier han.

Pappa Anders Sæter var senterpartiordfører i det som het Tysfjord kommune frem til i fjor. Mamma Ann Irene Sæter (Ap) er varaordfører i den nye, sammenslåtte kommunen Hamarøy.

Og da Erik var 13 år tok foreldrene et valg som skulle være med å forme sønnen.

Erik Sæter, mamma og pappa redigert

PÅ TUR: Pappa Anders, Erik og mamma Ann Iren Sæter på fjelltur. Foreldrene tok et uvanlig valg for å gi yngstesønnen den skolegangen han trengte.

Foto: Privat

Foreldrene tok ut separasjon for et Erik skulle bytte skole

– Jeg sa vel noe sånn som at «hvis vi blir her, kommer jeg til å bli sosialt tilbakestående», sier Erik Sæter.

Da han startet i førsteklasse på Storjord var det rundt 40 elever på hele skolen. Eriks bestevenn var to år eldre. Skolen var en fin plass for ham.

– På den tiden jeg vanskelig å ha med å gjøre. At jeg hadde lærere som så meg og som var tett på som tillitspersoner over flere år, gjorde at jeg ble trygg på meg selv, sier han.

Erik Sæter på sykkel på Storjord i Nordland

AKTIV: Erik Sæter var en aktiv gutt. Her på sykkelen hjemme i Storjord.

Foto: privat

Men da Erik begynte på ungdomsskoletrinnet, var antallet elever halvert. Eriks beste venner var ferdige med grunnskolen. Kompisene Erik spilte fotball med gikk på skolen i nabobygda Oppeid. Det samme gjorde jentene Erik forelsket seg i.

Foreldrene kjørte han på trening i nabokommunen flere dager i uka. Men det var ikke nok.

– Dagene etter skolen ble uholdbare. Han hadde ikke venner som han likte å gjøre ting samme med. Som mor så jeg at dette ikke var bra for han, verken fysisk eller psykisk, sier Ann Irene Sæter.

For å kunne gå på skolen med vennene sine, måtte Erik flytte til nabokommunen. Men pappa Anders var ordfører, og en ordfører kan ikke flytte fra kommunen han leder.

Løsningen ble at Eriks foreldre måtte ta ut separasjon etter å ha vært gift i 16 år, slik at Erik og mamma kunne flytte inn i ei leilighet i Hamarøy.

– For min del var det grepet ekstremt viktig. Det har betydd utrolig mye for den jeg endte opp med å bli, sier Erik Sæter.

Heller ikke Ann Irene angrer.

– Det var nødvendig. Vi har fått en reflektert ung mann, sier hun.

Noe av det Erik Sæter har reflektert mye over de siste årene er nettopp livet i distriktet. Innimellom musikken, YouTube-videoene og realitydeltakelsen har han gjort seg opp flere tanker rundt norsk distriktspolitikk.

Erik Sæter, Erlend Elias og familien

FAMILIEN: Mamma Ann Iren Sæter (til venstre), storebror Erlend Elias, pappa Anders og Erik på restaurant. I tillegg har de søstera Hanne Bragstad som ikke er med på dette bildet.

Foto: privat

Bidrar i podkasten «Exit Bygda»

– Bygdedød er noe av det tristeste som finnes, sier han.

Det er temaet for NRKs nye podkast-serie «Exit Bygda». I første episode blir vi med til Erik Sæters hjembygd for å snakke med folk om utfordringene med å holde liv i de små stedene i Norge.

– Mange av ressursene vi tjener på ligger i «gokk», som fisk og mineraler. Så havner vi likevel i den situasjonen med at man må legge ned skoler og ikke får malt offentlige bygg, sier han.

– Det hadde sikkert vært økonomisk lønnsomt å stue alle inn i en boks i storbyen, så kunne fisketrålerne dra nordover for å fiske. Men det er ikke slik verden funker, det må være folk i distriktet, sier han.

Og da spiller blant annet skolene en viktig rolle, mener Erik Sæter.

– Har du ikke skole, vil det bli manko på alt annet. Folk i arbeidsfør alder er de samme som vil ha barn. Og det blir vanskelig for barnefamilier å bo i en kommune hvis du ikke har mulighet for at barna dine skal gå på skolen. Det blir starten på slutten for bygda, sier han.

Og Bygde-Norge sliter. I flere norske kommuner blir det nesten ikke født barn. Folketallet synker i de små kommunene, og mellom 2009 og 2019 ble nesten 300 skoler langt ned i Norge.

Erlend Bullvåg, førsteamanuensis og dekan ved Handelshøgskolen Nord universitet.

GRUNNLEGGENDE TING: Barnehage er viktig fordi det gir foreldre mulighet til å jobbe, skole er den viktigste utviklingsarenaen for barn, og bolig er viktig for å trives, forklarer Erlend Bullvåg ved Handelshøgskolen i Bodø.

Foto: Oliver Rønning / NRK

Erik får støtte fra Erlend Bullvåg, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Bodø.

– Det viktigste for et samfunn i vekst er barnehage, skole og bolig. I tillegg til mulighetene for å ha en meningsfull jobb ut fra dine talenter, sier han.

– Men skole handler ikke nødvendigvis om antall skoler. Noen steder kan det være riktig å legge ned skolen, men da må man sørge for at den nye løsningen fungerer bra for alle. Det har vi nok ikke diskutert nok.

Ifølge Bullvåg er det ikke nødvendigvis er så vanskelig å få folk til å flytte til distriktene. Da forskere ved Nord Universitet spurte ungdom i sør om de vil bli nordlendinger, fikk de noen litt overraskende svar.

– De er mye mindre fordomsfulle mot distriktet enn man kanskje tror. De vet bare ikke nok om mulighetene det gir å bo i Nord-Norge eller i distriktet, sier Bullvåg.

Også Erik Sæter tror det er mulig å snu trenden.

– I nabobygda Drag øker folketallet. Men det er ikke sånn at man kan lene seg på at det private næringslivet fikser opp i dette. Det må være noe form for subsidier. Og så må staten satse på arbeidsplasser i distriktet. Hvorfor kan ikke et statlig datasenter ligge i Hamarøy. Se på Brønnøysundregistrene, for eksempel. Det er ikke dyrere å drifte i distriktene nødvendigvis. Men man jo mer man har bygd ned samfunnene i distriktene, desto vanskelig blir det å bygge opp igjen.