EU: Du slipper å kalle dette for veggisplate

Det finnes flere vegetaralternativer til kjøttprodukter i butikkene i dag.

Men er en vegetarpølse egentlig en pølse?

En gruppe europeiske bønder har kjempet for forslaget. Argumentet har blant annet vært at forbrukere kan bli mer forvirret av navn som tradisjonelt forbindes med kjøttprodukter brukes på vegetariske alternativer.

Forslaget var at aktørene heller skulle friste med en veggisplate fremfor vegetarburger og veggisrør fremfor vegetarpølse.

VG på lederplass kalte det hele for pølsevev. Nå har Europaparlamentet konkludert:

Det skal fortsatt være lov å bruke «kjøttnavn» som pølse og burger på vegetarmaten.

Norske bønder vil produsere vegetar

Akkurat hva vegetarproduktene skal kalles, er ikke det viktigste for norske bønder, sier Bodhild Fjelltveit, bonde i Bergen og 2. nestleder i Norges Bondelag.

– Det som er viktig for oss er at vi også kan dekke etterspørselen etter vegetarprodukter med norskproduserte varer så langt det lar seg gjøre, sier hun til NRK.

Fjelltveit forteller at det språklige rundt vegetarprodukter ikke er noe som er diskutert innad i Bondelaget.

– Vårt utgangspunkt er at vi skal dekke etterspørselen etter det forbrukeren ønsker. For vår del blir det viktig å utnytte arealene i landet vårt på best mulig måte. Noen steder i landet er godt egnet for å produsere grønnsaker og korn, mens det ikke er mulig andre steder. Der produserer vi gress og så blir det til kjøtt og melk via en dyremage, sier Fjelltveit

Skal forhandle med EU-landene

Samtidig er ikke siste ord i saken sagt.

Nå som avgjørelsen er tatt, må parlamentet forhandle med de forskjellige EU-landene, og det er først når det er gjort, at det vil bli klart hvorvidt «vegetarburger» blir forbudt.

• Les også: Vil at du skal bytte ut ribba med quinoa, soya og nøtter

Språkrådet: Godt

Språkrådet var blant dem som var skeptiske da NRK omtalte saken i fjor høst.

De mente blant annet at ord som veggisplater og veggisrør ikke var levedyktige nok til å få en fremtid i det norske språket.

Seksjonssjef Daniel Ims er derfor positiv til at man kan bruke ordet burger om lignende produkter.

– Vi mener det er godt. Det som er viktig for språkbrukerne og for et godt og forståelig språk er jo at en forstår hva det en skal handle og bruke er for noe, sier Ims til NRK.

– Forstår at det en skal handle og bruke er for noe. Hvis en for eksempel legger pølse eller burger sammen med vegetarburger og så videre så vil det i denne sammensetningen komme godt frem at det ikke er snakk om en burger av en eller annen kjøttblanding, utdyper han.

Ims sammenligner det med melk, der forskjellen på for eksempel kumelk og havremelk kommer tydelig frem.

– De alternative ordene er gjerne nonsens-ord der man har byttet ut en bokstav. Det gir dårlig mening og er vanskelig for folk flest å finne frem til. Derfor har vi uttalt oss positive til denne typen ordbruk i sammensetninger.