Hittil i høst har utenlandske vogntog skapt mange farlige situasjoner og lange køer på norske vinterveger. Nå kan det bli de norske sjåførene som må skjerpe seg og ikke lenger får gjøre slik de er vant til.
– Det blir total stillstand med all transport i Norge dersom EU-direktivet innføres, advarer sjåførlærer Kjell Kristian Krane i Buss-og vogntogskolen i Narvik.
Aksling som heves
Og det er en såkalt boogi som er hovedårsaken til at norske vogntog går og går. Mens utenlandske vogntog står på nordnorske vinterveier.
En såkalt boggi er en aksling som kan heves for å fordele vekt. Med noen enkle knappetrykk heves det bakerste hjulparet. Og vekten på drivhjulene økes med hele ni tonn.
– Når det blir glatt oppover og gjerne også nedover bakker så gjør vi ei vektoverføring med noen små tastetrykk. Fordelen er at vi får mer marktrykk, det vil si at vi får større mulighet til å trekke oss framover. De vogntogene som ikke har denne kombinasjonen har ingenting på norske vinterveier å gjøre, mener Krane.
Artikkelen fortsetter under videoen.
Foto: Dan Henrik Klaussen / NRK
Har kjørt på nåde
Men Vegdirektoratet vil ha slutt på denne muligheten. I et høringsnotat heter det at boggiløft ikke skal overstige 30 km/t. Og i følge direktoratet var direktivet innført allerede i 1998. Men det er først nå gjennom ei ny forskrift at det kan bli håndhevet.
– Nå har det vært en praksis over år at man har kjørt i strid med regelverket. Og det kan ikke myndighetene lenger bare sitte og se på, sier avdelingsdirektør i Vegdirektoratet, Jon Motnes.
Boogi har sin pris
Samtidig har over 100 vogntog, de aller fleste utenlandske, skapt trafikkaos på norske vinterveger i høst. Som regel har kjøretøyene dårlige dekk, og er ikke ustyrt med boogi-funksjon.
Avdelingsdirektør i Veidirektoratet Jon Motnes.
Foto: NRK
Avdelingsdirektøren støtter de norske sjåførene i at boggi gir svært god fremkommelighet. Men der stopper også enigheten.
– Framkommeligheten skjer ved at en kjører i strid med hva kjøretøyet er godkjent for. Det er også i strid med hva veien tåler. Og da skal en egentlig forholde seg til kjetting ag andre typer virkemidler for å komme fra, slår Motnes fast.
Sjåførlæreren i Narvik mener det er de utenlandske sjåførene som burde få strengere regler å forhodle seg til. I stedet dreies nå fokuset over mot de norske, som er involvert i atskillig færre ulykker.
Helge Pettersen i M. Transportservice Rana AS har tidligere sagt til NRK at det blir urimelig å kreve at utlendingene skal ha såkalt boggiløft på bilene sine.
– Mange tar til orde for at dette er den eneste type trekkbil som er brukbar i Norge vinterstid. Men vi må huske på at dette ikke er lovlige trekkbiler i EU i dag. Vi kan ikke forlange at de skal kjøre med biler til Norge som ikke er lovlige i deres hjemland.
BOGGI: Med noen enkle trykk på knapper heves det bakerste hjulparet,.
Foto: Dan Henrik Klaussen / NRK
Små marginer avgjør
Boggidirektivet har vakt så sterke reaksjoner at lastebilbransjen og vegdirektoratet skal i møte med samferdselsministeren tirsdag denne uka. Sjåførlæreren fra Narvik håper at partene da legger vekt på trafikksikkerhet.
– Når 50 tonn kommer seilende nedover en bakke mot en liten personbil. Da er det bare marginene som avgjør om det blir en dødsulykke eller ikke, sier sjåførlærer i Narvik, Kjell Kristian Krane.
