NRK Meny
Normal

Flere regioner mangler overgrepsmottak

Politiet er bekymret for om bevisene etter voldtekter vil holde i en rettssak. – Vi har opplevd at sporsikringen har vært mangelfull.

overgrepsmottaket i Ålesund

Overgrepsmottaket i Ålesund er ett av 24 i landet. For å kunne gi overgrepsutsatte et godt tilbud og sikre spor på en forsvarlig måte mener både leger og ansatte i politiet at det bør opprettes flere slike mottak.

Foto: Lena Stette Høyberg / NRK

Fra 2010 til 2015 ble det anmeldt 82 overgrep på Helgeland i Nordland. Politibetjent Christina Sørensen i Mosjøen har møtt flere av ofrene. Fulgt dem til legekontor eller sykehus, til undersøkelser og sporsikring.

De er i en ekstremt sårbar situasjon og trenger trygghet, kvalitet og gode rutiner slik at de føler seg ivaretatt.

Det er det slett ikke alltid at de gjør, ifølge politibetjenten. På Helgeland har de ikke et overgrepsmottak. Sørensen beskriver tilbudet til overgrepsutsatte i distriktet som «preget av tilfeldighet».

– Når vi får en sak er det tilfeldig hvilket sykehus, hvilken legevakt eller lege som blir involvert. Det fører blant annet til at vi opplever fornærmede som blir redde og usikre. De blir påført ei ekstra belastning når de føler at de ikke blir tatt på alvor fordi de ikke møtes med forståelse og kompetanse. Tilfeldighet er aldri bra i disse sakene.

Mangelfull sporsikring

Det er to problemer med situasjonen på Helgeland slik den er i dag, ifølge Sørensen. Det ene er at de som har opplevd overgrep blir utrygge når de møtes av usikre leger som skal undersøke og hjelpe dem.

Det andre, vel så alvorlige, er at kvaliteten på bevisene kan bli dårlig.

Politiet tar med såkalte sporsikringspakker til legekontoret eller sykehuset. Der sørger en lege for at det samles bevis. Men ikke alle vet hvordan de skal håndtere utstyret i pakken.

– Vi har opplevd at sporsikringen har vært mangelfull og det får konsekvenser, sier Sørensen.

I 2015 fortalte Aftenposten at 75 til 81 prosent av overgrep som faktisk anmeldes, henlegges av politiet. En av fire overgrepssaker som når retten, ender med frifinnelse. Hvor mange av henleggelsene som skyldes dårlig beviskvalitet er uvisst.

Rapporterer om usikkerhet i hele landet

Ann Kristin Eide, seniorforsker Nordlandsforskning

Ann Kristin Eide er seniorforsker ved Nordlandsforskning. – Det burde være like obligatorisk med overgrepsmottak som med brannvesen, mener hun.

Foto: Nordlandsforskning

Situasjonen som politiet på Helgeland beskriver er ikke unik. Ann Kristin Eide er seniorforsker ved Nordlandsforskning. Hun har intervjuet flere av dem som tar imot overgrepsofre ved sykehus eller legekontor i Norge.

– Mange opplevde usikkerhet med tanke på sporsikring og de rettsmedisinske aspektene ved undersøkelsen, sier Eide.

Hun har også intervjuet overgrepsutsatte som beskrev møter med helsevesenet av varierende kvalitet. De som kom til et overgrepsmottak med spesialkompetanse fortalte at de ble møtt bedre enn andre steder i hjelpeapparatet.

Voldtekt er noe av det mest traumatiserende et menneske kan oppleve. Det krever spesiell kompetanse for å kunne møte mennesker som har vært utsatt for det på en god måte. Det er veldig viktig når man vet at 50 prosent av dem som har blitt utsatt for overgrep opplever posttraumatisk stresslidelse.

Vil ha flere overgrepsmottak

I dag er det til sammen 24 overgrepsmottak i landet. Ni på Østlandet, to på Sørlandet, fire på Vestlandet, fem i Midt-Norge og fire i Nord-Norge.

Ved mottakene skal det være spesialutdannet personell med trening i å møte mennesker som har blitt utsatt for overgrep. De skal ta hånd om medisinsk undersøkelse og behandling. De skal gi psykososial støtte og oppfølging, og de skal utføre rettsmedisinsk undersøkelse og sporsikring.

Det er i Nord-Norge at mottakene ligger plassert lengst unna hverandre. I Nordland fylke er det 80 mil med vei fra Bindal i sør til Andenes i nord. Kun Salten-distriktet, som ligger omtrent midt i, har et overgrepsmottak. Det ligger i Bodø.

– For politiet hadde det betydd veldig mye, å få et mottak på plass. Å få økt fagkompetansen hadde gitt oss en trygghet, sier Sørensen i politiet på Helgeland.

– Svært beklagelig

Jann-Arne Løvdahl, ordfører Vefsn (Ap)

Ordfører i Vefsn, Jann-Arne Løvdahl (Ap), sier politikerne burde gjøre et nytt forsøk på å komme til enighet slik at de kan få opprettet et overgrepsmottak på Helgeland.

Foto: Sofie Haraldsen

Det skulle vært et mottak til i Nordland. På grunn av fylkets geografiske utforming ble det i utgangspunktet bestemt at det skulle ligge to overgrepsmottak der. Et i Bodø og et på Helgeland.

I 2011 sendte Fylkesmannen et brev til helgelandskommunene hvor de ble bedt om å bidra økonomisk til et interkommunalt overgrepsmottak i Mosjøen. Mosjøen ble valgt på grunn av geografisk plassering og fordi de allerede har Senter Mot Incest og Seksuelle Overgrep (SMISO).

– Vi hadde et oppdrag om å få dette på plass og var godt i gang med prosessen. Eksterne midler hadde vi også fått, forteller Vefsn-ordfører Jann-Arne Løvdahl (Ap).

Så sa det bom stopp.

– Helgelandskommunene ble ikke enige. Blant annet var det noen som mente at vi ikke hadde behov for et slikt mottak, pluss at det ble en lokaliseringsdebatt ut av det. Det er svært beklagelig, for det er åpenbart behov for et mottak, sier Løvdahl.

– Hører ikke hjemme noe sted

Hill-Marta Solberg

Fylkesmann i Nordland, Hill-Marta Solberg kan ikke pålegge kommunene å bli enige.

Foto: Gerd Elise Martinsen / NRK

Ann Kristin Eide ved Nordlandsforskning sier det er tragisk at Helgeland står uten overgrepsmottak på grunn av politisk splid.

– Det hører ikke hjemme noe sted. Det burde være like obligatorisk å ha overgrepsmottak som å ha brannvesen. Brannvesen, med kompetanse og ressurser til å håndtere krisesituasjoner, det har man, enten det brenner eller ikke.

Fylkesmannen i Nordland, som ga helgelandskommunene oppdraget med å få på plass et overgrepsmottak, kan ikke pålegge dem å komme til enighet, men sier følgende:

– Det hadde vært bra om vi hadde hatt flere overgrepsmottak i fylket, så det er synd. Muligheten var der, men det var en forutsetning at alle kommunene måtte medvirke, sier fylkesmann Hill-Marta Solberg.

– Kan ikke leve med det slik det er i dag

Nå håper Christina Sørensen i politiet at politikerne på Helgeland vil ta grep.

– Jeg ønsker at det skal bli et bedre samarbeid mellom kommunene uten at lokaliseringsdebatten blir fokus. Vi må ha brukerne i fokus og det er ofrene i disse sakene.

– De må være trygge på at de får nødvendig hjelp.