Lynrask ambulanse reddet ettåringen da hun sluttet å puste

Det var sist torsdag hjemme i Rønvika i Bodø, at lille Isabella på ett år satt og fiklet med den elektriske skofjøla i gangen, en slags varmefjøl man tørker skoa på.

Brått hører Line Marie Krane Normann at det går en alarm i huset, og hun skjønner at det er jordfeilvarsleren. Når hun snur seg ligger Isabella bevisstløs oppe på fjøla, og sitter fast i fjøla med begge hendene. Den var gammel, og ettåringen hadde klart å få opp et sidedeksel.

– Det første jeg tenkte var at jeg måtte ringe 113, så jeg tok med meg Isabella og sprang opp for å ringe, forteller Line.

Klokken var da 09.45.

Syv minutter

Line jobber selv som sykepleier, men denne situasjonen var ny for henne. Mens hun hadde AMK på tråden, legger hun Isabella på gulvet.

– Jeg tenkte at hvis hun slutter å puste så må jeg ha fast underlag for å starte med hjerte-lunge-redning, forteller moren.

Den lille jenta puster sakte. Det går omtrent ti sekunder mellom hvert pust. AMK ber Line gjøre hjertekompresjoner, og spør hele tiden om jenta puster. Line spør når ambulansen vil være der.

Tre minutter. To minutter. Ett minutt. AMK teller ned for Line.

Så stopper plutselig Isabella å puste. I samme sekund kommer ambulansepersonellet springende inn døra. Da hadde det gått totalt syv minutter siden Line løp opp trappa for å ringe ambulansen.

– Ordene har brent seg fast

Ambulansepersonellet kobler Isabella til en maskin som analyserer hjerterytmen hennes, og Line ringer barnefaren, som kommer etter kort tid.

– Jeg har aldri vært så redd før i hele mitt liv, forteller hun, om tiden de stod og ventet på at dattera deres skulle starte å puste igjen.

Så snur ambulansepersonellet seg mot foreldrene. De forteller at de har funnet hjerterytme.

– De ordene har brent seg fast i meg, for det var så godt å høre. Da så jeg også at hun pustet selv, forteller Line.

Derfra går det raskt. Anestesilege og klinikkoverlege Stig Arild Stenersen ved Nordlandssykehuset, tar over ansvaret for dattera, og de blir kjørt til sykehuset.

– Jeg tipper det var rundt 25 personer i mottaksteamet som møtte oss, og det var hele tiden noen som kom og spurte om vi hadde fått informasjon. De var kjempeflinke til å oppdatere oss, forteller Line.

Selv om Stenersen var en del av hendelsen, sier han at dette er en historie som har gjort inntrykk.

– Det er ett av mange eksempler på den akuttmedisinske beredskapen vi har, der AMK og ambulansen er grunnmuren, sier Stenersen.

Han trekker også fram hvor viktig det er at alle kan hjerte-lunge-redning, som var det første AMK ba Line om å gjøre.

Hedrer ambulansepersonellet

Isabella sover resten av dagen, men våkner av og til med smerter.

– Hun var jo mørbanka. Hadde fått strøm gjennom brystet, hjertekompresjoner og brannsår på begge hendene, forteller Line.

I dag går det fint med den lille jenta, takket være en fantastisk innsats fra flere hold.

Særlig er Line imponert over hvor raskt ambulansepersonellet var på plass, og at hun og barnefaren ble oppdatert hele veien. Fra hun ringte AMK til de fikk reise hjem med dattera igjen.

– Det er så ofte det kun er det negative som kommer fram om helsevesenet. Jeg tror egentlig ikke folk vet at det står et så fantastisk hjelpeapparat tilgjengelig når noe går galt. De skal ha all ære for innsatsen, sier Line.