Det fastslår EFTAs overvåkingsorgan ESA i en pressemelding onsdag etter å ha avsluttet en klagesak mot Norge.
Klager mente at norske myndigheter favoriserte Widerøes Flyveselskap ettersom det ble stilt krav om at fly som betjener visse flyplasser, må ha utstyr som gjør det mulig å foreta en satellittbasert innflyging. Ingen andre flyoperatører enn Widerøe kunne oppfylle kravet.
– Favorisererer Widerøe
ESA fastslår at kravet faktisk favoriserer Widerøe, men ettersom Norge har kunnet dokumentere at kravet var nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker og det på gjeldende tidspunkt ikke fantes alternative løsninger som kunne gi den samme sikkerheten, har Norge ikke brutt EØS-avtalens regelverk for offentlige anskaffelser.
En beslektet konkurransesak er imidlertid fortsatt åpen.
- Les også: Widerøe anklages for prisjuks
Tre konkrete mistenker
Det var i 2014 at EFTAs overvåkingsorgan ESA startet etterforskningen mot Widerøe. ESA mistenkte at Widerøe drevet med konkurransevridende atferd som har til hensikt å ekskludere konkurrenter, og hadde tre konkrete mistanker mot flyselskapet.
ESA skal ha sittet på informasjon om at Widerøe kunne ha levert inn for lavt anbud til staten om å fly en eller flere ruter på kortbanenettet, fordi anbudene ikke dekker alle kostnader.
Kontroll på teknologien
Widerøe har utviklet et navigeringssystem som er blitt til et krav i anbudsdokumentene, og ifølge ESA kan selskapet ha for stor kontroll på denne teknologien.
Det var Frps bystyrerepresentant i Florø, Willy Djuvik, som i mars 2012 sendte en klage på Widerøe og Samferdselsdepartementet inn til ESA.
Han pekte den gangen på at Widerøe innleverte et anbud på null kroner, og derfor vant anbudskonkurransen mot Danish Air Transport (DAT), som i sitt anbud la seg på rundt 70 millioner over fire år.
Samtidig leverte Widerøe inn anbud på ruter til Sandane og Ørsta/Volda, som bare Widerøe har materiell til å fly til.
