Før nyttår inngikk staten og Hurtigruten en ny avtale, der rederiet fikk 125 millioner kroner mer i støtte fra staten.
Overvåkningsorgaet ESA vil se nærmere på saken. Det sier direktør i avdelinga for konkurranse og statligsstøtte, Per Andreas Bjørgan.
- I denne situasjonen her, hvor staten øker vederlaget vesentlig, og ikke har en anbudskonkurranse først, så oppstår spørsmålet om Hurtigruten mottar for mye kompensasjon for denne tjenesten. Og gjør de det, så kan det være spørsmål om statsstøtte.
ESA har sendt et brev til norske myndigheter, som staten vil svare på i slutten av måneden.
Må betale markedspris
Ved kjøp av en almennyttig tjeneste, som transport av passasjerer og gods langs kysten, skal ikke staten betale mer enn markedspris. Derfor er det normalt å holde anbudskonkurranse for å fastsette denne prisen.
- Når staten ikke holdt en anbudskonkuranse, må vi se på Hurtigrutens kostnader, og så må man inkludere en rimelig profitt. Hvis vederlaget fra staten overgår det, så vil det kunne innebære at det blir gitt statsstøtte, sier Bjørgan.
Hurtigruten vant anbudskonkurransen om transporttjenester langs kysten i 2004. Men selskapet er i økonomisk krise, og hurtigruteskipene "Nordlys" og "Nordnorge" er tatt ut av drift.
Les:
Bjørgan vil ikke spekulere i om den nye millionavtalen med staten kan defineres som statsstøtte. Men staten hadde unngått mistanke, om den hadde arrangert en ny anbudskonkurranse, forteller han.
- Hvis Norge hadde arrangert en ny anbudskonkurranse, og gitt oppdraget til den med det beste tilbudet, så ville det ekskludert mulig statsstøtte. Da hadde vi ikke hatt noen grunn til å se nærmere på saken.
