Godssvikt på Hurtigruten kan gi ESA-straff

ESA har nå startet granskningen av hurtigruteavtalen der Norge må svare for flere alvorlige påstander om mulig ulovlig statsstøtte. Blir Norge «dømt» risikerer Hurtigruten å måtte betale tilbake deler av de milliardene de har fått fra staten siden 2012.

Hurtigruta Nord-Norge på vei inn Bodø havn

Siden i vinter har EFTAs overvåkningsorgan ESA, gransket hvorvidt avtalen som staten har med Hurtigruten kan være ulovlig statsstøtte, og brudd på EØS-regelverket.

Foto: Sigurd Steinum / NRK

EFTAs overvåkningsorgan ESA, har fått flere klager på lovstridig statlig subsidiering i den såkalte hurtigruteavtalen som gjelder fra 2012 til 2019.

NRK har lest gjennom korrespondansen mellom ESA og norske myndigheter.

Dette er påstandene som Norge må svare for:

1. Krav til godskapasitet på hurtigruteskipene er unaturlig høy

Staten har ganske stor frihet til selv å definere størrelsen på tjenesten de kjøper – men det går ei grense. Størrelsen må være i samsvar med det faktiske behovet for godsfrakt, sier Gjermund Mathisen, direktør for konkurranse og statsstøtte i ESA.

I den såkalte hurtigruteavtalen stiller staten som krav at de 11 skipene skal ha kapasitet på minst 150 europaller gods. Avtalen gjelder kun godsfrakt mellom Tromsø og Kirkenes, som utgjør cirka 1/4 av den totale godsmengden med Hurtigruten i året.

I år har godsmengden fra Tromsø og nordover gått ned 15 prosent sammenlignet med året før.

2. Hurtigruten tjener «dobbelt» på å selge statskjøpte plasser til turister.

Vi har fått klager på at Hurtigruten selger så mange billetter til cruisepassasjerer at det i perioder er for få plasser til vanlige reisende, sier Mathisen.

I avtalen kreves det at skipene må ha en minimumskapasitet på 320 passasjerer og 120 køyer. Det stilles samtidig ingen krav til at noen av disse plassene skal være reservert lokale distansepassasjerer.

Klagerne hevder Hurtigruten tjener 50–100 millioner i året på å selge køyene to ganger. Først til staten, og så til cruiseturister.

3. Hurtigruten bryter seilingsavtalen, men blir ikke trukket nok i kompensasjon for dette.

ESA viser til et eksempel i 2014 der Hurtigruten ikke skal ha blitt trukket i kompensasjon selv om man kansellerte alle anløp til Mehamn i et halvt år.

Vi undersøker påstanden om at Hurtigruten foretar færre anløp enn de er forpliktet til, sier Mathisen.

I avtalen med staten er det forhåndsdefinert et gitt antall driftsdøgn som Hurtigruten kan bruke til vedlikehold og reparasjoner av flåten uten fratrekk i kompensasjon.

4. Staten betaler Hurtigruten unaturlig mye i forhold til den forrige avtalen.

Fra 2012 til 2016 har staten samlet betalt Hurtigruten AS over 3,7 milliarder kroner for kontrakten «Kystruten Bergen-Kirkenes». Fram til 2020 vil staten ha brukt over 6 milliarder kroner på denne avtalen.

Vi ser at godtgjørelsen i dagens avtale har økt betydelig i forhold til den forrige kontrakten. Det trenger det ikke å være noe galt med, men vi vurderer om størrelsen på godtgjørelsen er for høy, sier Mathisen i ESA.

Dette risikerer Hurtigruten

ESA håper deres konklusjon kan komme første halvdel av 2017.

– Dersom vi finner at noe av dette er brudd på regelverket, kan vi pålegge staten å få tilbakebetalt det vi mener de har betalt for mye til Hurtigruten, forklarer Mathisen.