Toalettbygningen på grensen mellom Gildeskål og Meløy i Nordland vekker interesse hos flere enn dem som har drukket for mye vann på bilturen.
Langs riksveien kommer man til stedet som gjerne kalles «ureddplassen» – oppkalt etter en ubåt som ble senket her under andre verdenskrig. Nå er det samspillet mellom arkitekturen og naturen som skaper overskrifter ute i verden.
Skryter av bygget
For den store, britiske avisen The Telegraph sparer ikke på superlativene når de omtaler toalettbygningen.
– Norway has just opened the world's most beautiful public loo, skriver avisen.
Altså verdens vakreste offentlige toalett – slik omtaler de bygget som er satt opp av Haugen/Zohar Arkitekter. Avisen skriver at stedet er beskyttet fra trafikkstøy, og utsikten er helt unik. Det sier også strekningsansvarlig Steinar Skaar i Nasjonale turistveier seg enig i.
– Det ligger helt ut mot havet. Man ser Fugløya, Lofotodden, og det er en helt fantastisk utsikt, sier han.
Han forteller at samspillet mellom natur og bygninger er relativt unikt.
– Det medfører at vi får den internasjonale oppmerksomheten vi får. Det er ikke uvanlig at utenlandske medier plukker opp prosjektene våre, sier Skaar.
Dette toalettet kaller The Telegraph for det vakreste i verden.
Foto: Lars Grimsby / Statens vegvesen– Kjempeartig
For selv om toalettet på Ureddplassen trolig er det første toalettet i Nordland som havner i store, utenlandske medier, er det ikke første gang et toalett skaper blest i Nord-Norge. I fjor åpnet nemlig «gulldassen» på Senja til stor oppmerksomhet. Også dette var en del av prosjektet Nasjonal turistvei.
På ureddplassen i Nordland er Steinar Skaar storfornøyd med at utlandet får med seg installasjonene som settes opp i Norge. Foruten The Telegraph har også en kjent italiensk blogger viet stor oppmerksomhet til toalettet.
– Det er kjempeartig å få slik respons, sier Skaar.
Utfordring å måle turistveksten
Han forteller at det er en utfordring å måle hvor mye turisme som genereres av oppmerksomheten.
– Vi prøver å evaluere hele prosjektet, og på mange strekninger kan vi dokumentere økt trafikk etter etableringer, som for eksempel Rondane, Andøya og Havøysund. Men strekninger som Lofoten og Helgeland er så lange at det er vanskelig å dra ut essensen, sier Skaar.
