Advarer mot dramatiske konsekvenser hvis unikt torskesamarbeid kollapser

Sammen har Norge og Russland klart å forvalte torskestammen og fordelt kvotene seg imellom slik at begge land har kunnet høste av verdiene på en bærekraftig måte.

I år er den felles torskekvoten på 708.480 tonn. Norges andel er 321.605 tonn.

De to landene var de første i verden som innførte et kvotesystem for den felles torskebestanden.

Noe som har ført til at torskebestanden i dag er en av verdens største og mest robuste.

Men hva skjer dersom Norge utestenger russiske fartøy fra norske havner og samarbeidet bryter sammen?

– Det er store verdier som står på spill, sier ansvarlig redaktør Øystein Hage i Fiskeribladet til NRK.

– Norge må tenke seg om

Hage mener derfor Norge bør tenke seg om både en, to og tre ganger før vi eventuelt følger Storbritannia og stenger russiske fartøy ute fra norske havner, noe også EU vurderer.

I dag fordeler Norge og Russland torskekvotene omtrent på midten, og russiske båter har tilgang til å fiske i norske farvann.

På den måten har man kontroll på uttaket og en «riktig» del av bestanden blir tatt ut.

Hos Norges Fiskarlag vil de ikke mene noe om hva norske myndigheter eventuelt bør gjøre, men de frykter hva konsekvensene kan bli dersom russerne utestenges.

– Vi ser veldig mørkt på hva som vil skje dersom det gode samarbeidet over flere tiår blir rammet, sier leder Kåre Heggebø i Fiskarlaget til NRK.

– Kan få dramatiske konsekvenser

For det er ingen som er mer avhengig av et kontrollert fiske enn fiskerne selv.

– Hvis det gode samarbeidet om bestandene blir en del av konflikten, kan vi risikere at vi kun kan forholde oss til hver våre soner.

– Dermed vil russerne begynne å beskatte mye mer småfisk øst i sin sone, i motsetning til i dag når de har tilgang til norsk sone og kan fiske mer rett, og større fisk.

– Det kan få dramatiske konsekvenser for viktige bestander, som rett og slett risikerer å bli overbeskattet.

Redaktør Hage mener også at samarbeidet vært viktig – på mange områder.

– Norge har hatt et godt samarbeid med Russland i alle år, til tross for ulike konflikter og kald krig. Det gjelder forvaltningen av torskebestanden spesielt, men også alle hvitfiskbestandene i Barentshavet og nordområdene.

– Det har hatt innvirkning på hvordan Russland har forholdt seg til Svalbard-sonen. Og det gode samarbeidet var nok en medvirkende årsak til at man klarte å løse delelinjekonflikten da Jonas Gahr Støre var utenriksminister.

– Vil være ødeleggende

Hvordan russerne vil reagere på en norsk havnenekt, er usikkert.

Det har ikke lykkes NRK å få en kommentar fra russiske myndigheter.

Men til Fiskeribladet sier en talsperson for Russlands største fiskeriselskap at det på lang sikt vil være ødeleggende for fiskerisamarbeidet.

– Om Norge stenger sine havner for russiske fiskefartøy kan det være brudd på gjeldende avtaler mellom Norge og Russland, sier Sergej Sennikov.

Hage mener det er grunn til å gå forsiktig frem.

– Hva er nedsiden der? Hvordan vil russerne reagere? Hvis det blir krig om ressursene er det én taper, og det er fiskebestandene.

Fiskeriministeren: – Krever kontakt og dialog

Også fiskeriminister Bjørnar Skjæran understreker at fiskerisamarbeidet er grunnleggende for norske interesser.

– Norge fordømmer på det sterkeste Russlands militære angrep på Ukraina, men Norges naboskap med Russland krever kontakt og dialog også i denne situasjonen. Det er helt grunnleggende for norske interesser å ta vare på fiskerisamarbeidet, skriver han i en e-post til NRK.

Samarbeidet er viktig for å sikre videreføring av vår felles bærekraftige fiskeriforvaltning i nordområdene, mener Skjæran.

– Slik at vi tar vare på verdens største torskebestand og de andre fiskebestandene i Barentshavet som vi deler med Russland.

– Norge har samarbeidet på et fiskerifaglig nivå med Russland i snart 50 år, gjennom skiftende politiske klima. Selv om vi står i en vanskelig situasjon nå så deler vi fortsatt fiskebestandene i Barentshavet med Russland og vi får ikke en forsvarlig forvaltning uten et samarbeid.

Skjæran sier Norge følger med på hva EU eventuelt gjør når det gjelder havnenekt.

– Norge er kjent med at EU vurderer sanksjoner som rammer russiske fartøyers anløp til EU-havner, og det gjøres også tilsvarende vurderinger i Norge. Vi vil se på disse vurderingene i sammenheng med fiskerisamarbeidet.

Har samarbeidet lenge

Kjernen i samarbeidet mellom Norge og Russland er den norsk-russiske fiskerikommisjonen som ble opprettet i 1974. Den har myndighet til å fastsette kvoter for de delte bestandene i Barentshavet.

Når det gjelder forskningssamarbeidet så strekker det seg tilbake til 1800-tallet. Men det som regnes som den moderne starten er 1958. Da kom det russiske forskningsfartøyet «Sevastopol» til Bergen.

Siden har norske og russiske forskere delt informasjon om bestander, oseanografi, og havtemperaturer.

Avgjørende for bestanden

Forskningsdirektør Geir Huse i Havforskningsinstituttet sier at det har vært avgjørende å ha godt samarbeid mellom forskere og en god forvaltningsenhet i norsk-russisk fiskerikommisjon.

– Det har vært helt avgjørende og en garantist for at man har hatt en god forvaltning av bestanden og at man har hatt gode forskningssamarbeid og et godt fundament i fiskerikommisjonen.

Også han frykter hva som vil skje dersom båndene kuttes.

– Begynner man nå å bli uenige om høsting og begynner å høste mer fra sin sone kan det bli en økt fare for at bestanden kollapser, hvis man avslutter dette helt og holdet, sier Huse.

Men han understreker at samarbeidet har vært, og er viktig, for begge parter, og at han derfor tror det fortsatt vil vedvare.

Det tror også redaktør Hage.

– Over tid ser man at russerne har nytt veldig godt av avtalene. De har fått fiske mer enn hva de kanskje objektiv sett har rett på med tanke på hvor bestanden er. Det burde vært 60–40 i norsk favør. Så det er nok en nedside for russerne å avslutte dette.