I en forskningsartikkel i Science i desember 2013 skriver internasjonale forskere at de har funnet bevis for at for at narkolepsi er en autoimmun sykdom som kan bli utløst av vaksinering eller infeksjon av svineinfluensaviruset.
– Forskning viser med andre ord at noen av de norske barna som fikk narkolepsi etter Pandemrix-vaksinen kunne ha fått narkolepsi også om de hadde blitt smittet av H1N1-viruset, sier professor Anne Spurkland ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo.
Denne årsakssammenhengen er umulig å forutsi for forskerne før vaksinering.
– Genetisk disposisjon er ikke tilstrekkelig til å utvikle en autoimmun
sykdom. Det trenges også utløsende faktorer i miljøet, som for eksempel
en infeksjon. H1N1 er en mulighet, men ikke den eneste, sier hun til
NRK.no.
Kroppens immunceller går til angrep
I en forskningsartikkelen som ble publisert i Science skriver verdens kanskje fremste narkolepsiforsker Emmanuel Mignot at immunsystemet reagerer mot et viruspeptid som er veldig likt et menneskelig hormon som styrer våkenhet i hjernen, og vil dermed begynne å ødelegge cellene som lager dette hormonet etter vaksinering eller infeksjon.
H1N1-viruset som ga svineinfluensa inneholder proteinsekvenser som likner på proteinet hypocretin – som lages i noen få nerveceller i hjernen og som regulerer om vi er våkne eller sover.
– Narkolepsi skyldes at cellene som lager hypocretin blir borte.
Sannsynligvis fordi kroppens immunceller angriper disse cellene. Når vi
får svineinfluensa eller blir vaksinert vil immunceller som reagerer på
svineinfluensaviruset bli stimulert og aktivert, forklarer forskeren.
Hos noen få personer kan dette samtidig gi en reaksjon på hypocretincellene i hjernen slik at de får narkolepsi.
- Les også: Nå skal barna på «dødsdop» forskes på
- Les også: Jens (17) fikk et lite stikk i armen – nå lever han livet innendørs
- Les også: Over 400 har søkt erstatning etter svineinfluensavaksinen
Én av fire nordmenn disponert
Emmanuel Mignot forskning viser at nesten alle som har narkolepsi har et bestemt gen, HLA-DQ0602.
– Så mange som 25 prosent av alle nordmenn har dette genet, og er
dermed disponert for narkolepsi, sier Anne Spurkland.
HLA-molekyler er blant immunapparatets aller viktigste «informasjonsmolekyler». De er også viktige for at vi skal kunne reagere på virus og bakterier.
– Mignot har nå vist at pasienter med narkolepsi har immunceller som
reagerer med hypocretin bundet til HLA-DQ0602. De samme immuncellene reagerer også på proteiner fra svineinfluensaviruset bundet til dette HLA-molekylet. Mignot har dermed gitt en mulig forklaring på sammenhengen mellom svineinfluensavaksinen og tilfellene av narkolepsi i etterkant, forklarer Spurkland.
– Barna har hatt uflaks
Forskerne har likevel ikke funnet det endelige svaret på hvorfor så mange utviklet den sjeldne søvnsykdommen narkolepsi etter den omstridte massevaksineringen 2009.
Fram til 1. mars 2014 har Norsk Pasientskadeerstatning mottatt 422 saker som gjelder Pandemrix. 168 av sakene gjelder barn og unge opp til 20 år.
– Det er mange spørsmål vi fortsatt må få svar på. De aller fleste som har dette genet, og som fikk Pandemrix, fikk ikke narkolepsi. Det er derfor også andre forhold som betyr noe. Uflaks er en ting, sier Anne Spurkland til NRK.no.
En av barna som ble rammet er Thea Lovise Strand. Like etter at hun ble vaksinert mot svineinfluensa i 2009, fikk den da tre år gamle jenta kraftig influensa ved juletider. Etter noen dager med kraftig feber ble hun frisk, men hun ville bare sove.
Det tok to år før legene slo fast at hun hadde utviklet den sjeldne og alvorlige søvnsykdommen narkolepsi som en følge av den omstridte massevaksineringen med Pandemrix av 2,2 millioner nordmenn våren 2009.
(artikkelen fortsetter under)
Thea (8) fikk narkolepsi etter svineinfluensavaksinen, og trenger hvert døgn flere doser av det narkotiske stoffet GHB – også kalt «dødsdop».
Tilfeldigheter spiller inn
På grunn av immunsystemets oppbygning og virkemåte er det et element av tilfeldigheter som avgjør hvilke immunceller vi har i kroppen.
– Mignot undersøkte både eneggete tvillinger og søsken, der ene hadde
narkolepsi den andre ikke. Bare den som hadde narkolepsi hadde
immunceller som reagerte på H1N1-viruset og hypocretin.
En annen ting som er uklart er hvordan immuncellene kommer seg inn i hjernen.
– De har vanligvis ikke noe der å gjøre. Nervecellene som lager hypocretin har ikke DQ0602-molekylene og skal derfor være «usynlige» for immuncellene. Likevel blir de ødelagt. Vi skjønner foreløpig ikke hvorfor, sier Spurkland.
– Riktig å vaksinere
Med alt man vet om Pandemrix-vaksinen og konsekvensene av den i ettertid, mener Spurkland at det var riktig å gjennomføre massevaksineringen av 2,2 millioner nordmenn.
– I den situasjonen der vaksinering ble bestemt sto myndighetene
overfor et scenario der vi risikerte en pandemi av influensa. Man var
redd for at mange ville dø av svineinfluensaen. Tidligere influensapandemier, som Spanskesyken, har vært til dels svært dødelige, og vaksinering er eneste mulighet for å beskytte seg mot konsekvensene av en pandemi.
