Hopp til innhold

Ekspert: Dette må til for å trekke boretillatelsen

Miljøsida er rasende over prøveboring utenfor Trænarevet, og mener myndighetene må sette foten ned. Ministeren svarer at han ikke har noe valg. Hvem har rett?

Her er West Hercules rundt kl 14 tirsdag

Her er West Hercules ved 14-tiden tirsdag.

Foto: Skjermdump fra marinetraffic.com

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Lørdag satte boreriggen West Hercules oljeselskapet DEA Wintershall kursen nordover for en prøveboring nær Trænarevet.

Ifølge Bellona vil riggen ankomme i løpet av natten eller onsdag morgen. Aktivister både fra Bellona og Natur og Ungdom er på vei ut i båt, skriver NTB.

De vil oppholde seg i sikkerhetssonen for å stanse boringen.

Imens raser debatten rundt hvem som har «skylden» for at det tyske oljeselskapet får lete etter olje utenfor kysten av Helgeland.

Venstre mener i hvert fall at det ikke er deres feil. Miljøminister Ola Elvestuen valgte i går å avvise klagene fra miljøbevegelsen.

I en kommentar til NRK tirsdag sier Elvestuen at han mener området ikke burde blitt åpnet for oljevirksomhet. Men at han ikke har noe valg.

– Som statsråd må jeg forholde meg til lover og regler. Dersom jeg omgjorde denne letekonsesjonen uten et saklig grunnlag, ville selskapet kunne saksøkt staten. Og kunne fortsatt med boringen uansett.

Bundet på hender og føtter?

Men MDG kjøper ikke Elvestuens forklaring.

Arild Hermstad under MDG sin valgkampåpning i forbindelse med kommunevalget 2019

IKKE FORNØYD: MDGs Arild Hermstad.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Nasjonal talsperson i MDG, Arild Hermstad, sier det er «uanstendig at Elvestuen ikke klarer å sette ned foten».

Området er hjem til dypvannskoraller, som flere forskere mener er følsom mot miljøforandringer.

– Hvis oljeselskapet skulle finne på å saksøke Norge, så må vi leve med det og ta den rettssaken. For vi kan bare ikke åpne disse områdene for prøveboring, sier Hermstad.

Oljeselskapet fikk konsesjonen i 2011 av den rødgrønne regjeringen. Venstre og SV har senere kranglet om hvem som skal ha skylden for at leteboringen nå skjer.

– Regjeringen kunne flere ganger stoppet og tatt kampen, men gang på gang legger de seg på rygg for næringen.

Bindes av vedtak

At regjeringen «flere ganger kunne stoppet og tatt kampen» gir Knut Kåsen delvis rett i.

Han er professor i juss ved Universitetet i Oslo og Nordisk institutt for sjørett.

Knut Kåven er professor ved UiO

EKSPERT: Knut Kåven er professor i juss.

Foto: Pressefoto uio

– Systemet baserer seg på stegvise tillatelser. En kan se det som en trakt. Etter hvert som man beveger seg innover i trakten blir vilkårene og den rettslige posisjonen til partene avklart i større og større grad.

Enklere forklart: Hadde det dreid seg om en ny søknad, hadde man hatt større adgang til å utøve skjønn enn hva som er tilfelle i en prosess som har gått mye lenger.

– Etter hvert som tiden går treffes det beslutninger som innvilger eller avslår aktiviteter og vilkår. En tidligere tillatelse vil slik legge føringer på tillatelser som det nå er aktuelt å gi.

– Man beveger seg med andre ord fra en situasjon der staten har mulighet til høy grad av skjønnsutøvelse. Til en situasjon hvor man er temmelig bundet gjennom tidligere vedtak.

Men det teoretisk mulig å trekke tilbake en tillatelse likevel.

Kåsen forklarer:

Slik kan tillatelsen bli trukket tilbake

En kan nemlig tenke seg at de vurderingene som ble gjort for eksempelvis ti år siden, ville falt annerledes i dag. Fordi enkelte hensyn tillegges større vekt nå.

– Og det kan åpne for muligheten for å omgjøre bindinger fra tidligere vedtak. Til skade, som det heter i jussen, for rettighetshaveren.

– Altså at man treffer et vedtak som går ut over hva man egentlig kan gjøre i lys av tidligere vedtak. Da må hensynene som taler for det være veldig sterke.

Da er vi inne på veldig vanskelig juss.

En annen teoretisk mulighet er at det oppdages nye forhold man ikke var godt nok kjent med ved forrige korsvei.

– At man rett og slett ser ting nå som man ikke kjente til tidligere, og som nå er relevant. Kommer det til nye faktiske forhold er det enklere å tenke seg en omgjøring, enn om man snakker om å vurdere verdien eller vekten av kjente forhold annerledes.

– Oppdagelse av nye naturverdier vil da potensielt kunne gi en mulighet til å omgjøre tillatelser?

– Prinsipielt er det tenkelig. For eksempel: Kjente man ikke til dette korallrevet i tidligere vedtak, men ble kjent med det nå – så vil det kunne gi et rettslig grunnlag for å endre på det man tidligere kom til.

Han legger til at det likevel hører til sjeldenhetene at slike tillatelser har blitt omgjort etter press fra miljøbevegelsen.