Derfor nøler leger med å be om hjelp: – De er livredde

– Jeg mistet helt meg selv. Jeg følte at jeg ikke hadde noe verdi lenger, sier Eirik Nordmo.

Den tidligere fastlegen i Glomfjord forteller om en av de mange gangene han vurderte å ta sitt eget liv.

I nesten 20 år var han en dyktig lege utad, godt likt av sine pasienter. På et tidspunkt var han en av de ti fastlegene i Norge med lengst venteliste.

Samtidig sleit han med spill- og rusavhengighet.

Tirsdag sto han frem med sin historie. En av årsakene til at han ikke søkte hjelp før ting gikk altfor langt, var frykten for å miste legelisensen.

Og Eirik Nordmo er ikke alene om akkurat det.

Blir sett på som en svakhet

Dansk forskning viser at leger har en større risiko for å misbruke reseptbelagte medikamenter enn resten av befolkningen. Blant annet fordi de har mulighet til å skrive ut resepter og de har tilgang på medikamentene via jobb.

Forskningen viser også at leger i stor grad venter med å søke hjelp til problemene kanskje har kommet ut av kontroll.

Ifølge psykiater Shahram Shaygani er det flere årsaker til at legene nøler med å be om hjelp.

– For det første er det å slite med rusavhengighet svært stigmatiserende for en lege. Det er jo et yrke som ikke skal vise svakhet. I tillegg er de trent opp til å løse problemer selv, sier Shaygani.

– Men mange leger er også livredde for å komme i Helsetilsynets søkelys, i frykt for å miste autorisasjonen sin.

De siste tre årene har Shaygani vært involvert i et prosjekt der de gir leger med rusutfordringer mulighet til samtaler, uten at det meldes videre, sammen med Anders Gaasland.

Prosjektet er et samarbeid med Legeforeningen, og har gitt gode resultater.

– Det er viktig å understreke at dette er ikke et behandlingstilbud, men en kollega til kollega samtale. Vi har hatt nærmere 50 kolleger inne. De aller fleste klarte vi å få ut av det problematiske forholdet de hadde til rus, sier Shaygani.

Mange av dem som søkte hjelp, gjorde det også før utfordringene hadde gått for langt. Shaygani tror det blant annet skyldes at de ikke risikerte konsekvenser ved å melde fra.

Flere forteller det samme

I løpet av sin behandling har Eirik Nordmo møtt flere leger som forteller akkurat det samme.

– De turte ikke oppsøke hjelp før det hadde gått for langt. Dersom de ikke hadde risikert å miste lisensen, tror jeg mange av dem ville sagt fra tidligere, sier han.

Statens helsetilsyn skriver i en e-post til NRK at hensynet til pasientsikkerheten veier tyngst i slike saker. Samtidig understreker de at reaksjonene de iverksetter ikke skal være unødvendig strenge.

– For helsepersonell som har utfordringer med rusmiddelmisbruk vil det innebære at de må få behandling og dokumentere rusfrihet i en periode før de kan vende tilbake til yrket, skriver avdelingsdirektør Anne Myhr.

Ser til Danmark

Både Eirik Nordmo og Shahram Shaygani viser til Danmark, der lisensen er noe av det siste som blir tatt fra legene. I stedet får de fortsette å praktisere, så lenge de går til kontroll og behandling.

– Jeg mener det er riktig at en lege som har et skadelig bruk av rusmidler ikke skal ha pasientkontakt eller utføre kritisk arbeid. Samtidig synes jeg vi bør tenke nytt rundt rehabilitering. Kanskje bør de få en mulighet til å bli sykemeldt og komme i gang med behandling som første reaksjon, foreslår Shaygani.

– I tillegg kunne det være ønskelig med klinikker som kunne tilby leger som har mistet autorisasjonen på grunn av skadelig bruk av rusmidler en ny mulighet, for eksempel praksisplass med veiledning, sier han.

Prosjektet til Shahram Shaygani og Gaasland blir nå videreført i tre år til.

– I slik rusbehandling er noe av det viktigste å klare å etablere en trygg relasjon, slik at folk kan åpne opp og reflektere over egne handlinger, tanker og følelser, sier Shaygani.

– Når du jobber med folk med rusutfordringer så havner du litt i en skvis. Du skal etablere en trygg relasjon, samtidig frykter personen som tar kontakt at det skal meldes fra om utfordringene. Da kan relasjonen fort få en knekk.

Han mener også at vi må bli flinkere å behandle rusproblematikk som en sykdom.

Hjernen endrer seg

– Når man snakker om reaksjon, bør man diskutere hvordan den skal være. En slik reaksjon må være preget av et mål om rehabilitering, sier Shaygani.

– Forskningen viser at områdene i hjernen som styrer valgene våre endrer seg når man utvikler en rusavhengighet, så en person med rusavhengighet prioriterer andre valg enn folk som ikke er avhengige. Jo mer straff man gir uten rehabilitering, desto større blir risikoen for å forverre forløpet.

Statens helsetilsyn ønsker ikke å uttale seg om den danske modellen eller Shayganis forslag.