Nå er Norges trolig dyreste kaiskur blitt enda dyrere

– Nesten to millioner kroner er det nok gått med, ler Magne Goffeng fra Kabelvåg til NRK.

Latteren sitter løst hos mannen som har bygd kaiskuret i Lofoten. Det har holdt advokater, saksbehandlere og dommere i fullt arbeid de siste årene.

Skuret er bygd over et nedgangshull i kaidekket. Her har han lagret ei brannpumpe og påfyllingsutstyr for dykkerflaskene.

I februar slo Lofoten tingrett fast at kaiskuret som ble satt opp i 2016 var i strid med reguleringsplanen i Vågan kommune.

Men Goffeng nekter å gi seg når han mener han har rett.

Dessverre for ham har ikke domstolene samme syn.

Minst to millioner kroner

Nylig kom den siste dommen fra retten. Der vant Goffeng delvis fram, men tapte det viktigste.

Han slipper å betale statens utgifter. Men svaret er at også denne dommen sier at skuret er satt opp i strid med loven.

– Nå er det brukt kanskje 1,2 millioner kroner i advokatutgifter, medgir Goffeng.

Han anslår at kostnadene i retten har vært rundt tre hundre tusen fordelt på tingrett og lagmannsrett. I tillegg kommer arbeidstida saksbehandlere har lagt ned.

– Det er nok mellom tre og fire hundre tusen kroner.

Da har skuret, i tillegg til prisen for å bygge, kanskje fått status som Norges dyreste skur.

Uenige om oppføring

Kommunen har ment at skuret er i strid med kommunedelplanen 1987 og 1993, hvor det er avsatt plass til en kaipromenade.

Denne planlagte promenaden er tegnet inn rett gjennom der Goffengs skur er plassert. Dermed mente kommunen at skuret ikke var i henhold til planverket.

Goffeng mente at selve kaipromenaden og offentlighetens rett til å bruke kaia som gangvei, uansett måtte gå ved siden av trappehullet, og at skuret dermed ikke er til hinder for ferdsel.

Siden skuret er under 15 kvadratmeter, mente Goffeng at det ikke var søknadspliktig og at området hvor det ble bygget var innenfor hans eiendomsrett til å kunne gjøre det.

I tillegg til dette mente Goffeng at hans byggeprosjekt, i den grad det var søknadspliktig, måtte få dispensasjon for å kunne bli bygget. Han mener at fordelene som følger med et slikt skur, er større enn ulempene med å bygge det.

Goffeng har fått dagbøter som han har nektet å betale for.

Det var etterhvert fylkesmannen enig i. Han har fått dekket deler av advokatutgiftene til å klage på dagbøtene. Det til tross for at kommunen nektet å betale det.

Og nå i siste runde fra lagmannsretten har de sagt at staten må dekke sine egne advokatutgifter. De var enige i begrepet halvoffentlig sone ikke har noe å gjøre i en reguleringsplan.

Til høyesterett

– Den delen av dommen som slår fast endringer i reguleringsplanen på halvoffentlig sone ser vi at vi må endre på. Men utover det er er staten frifunnet, og vi vil vente med å kommentere noe videre inntil dommen er rettskraftig, sier kommunalsjef Torbjørn Ollestad i Vågan kommune.

Nå arbeider Goffeng med ankesak til høyesterett. Det er trangt nåløye å komme gjennom.

– Det er bare 13 prosent av sakene som sendes dit som kommer gjennom til behandling, men som det populært heter: siste ord er enda ikke sagt, sier Goffeng.