Mener muslimer og ateister kan få KrF over sperregrensen

Denne uka gikk Kjell Ingolf Ropstad av som KrF-leder. Samtidig må partiet gjøre to avgjørende valg: Hvem blir den nye lederen? Og hvor går veien videre?

Det siste spørsmålet var tema for en kronikk i Vårt Land, ført i pennen av avtroppende KrFU-leder Edel-Marie Haukland.

Avisen kaller det en brannfakkel når Haukland skriver:

«Det er i vår egen interesse at vi slutter å snakke som om KrF er Kristen-Norges store frelser».

Hun skriver også:

«Mitt drømme-KrF har et mangfold av tillitsvalgte. Her er alle slags kristne, så vel som muslimer, ateister og andre som deler den kristendemokratiske visjonen».

Haukland får følge av nestleder Ingelin Noresjø, som også mener partiet må søke ny velgergrupper. Som muslimer.

– Det er ingenting i veien for at muslimer eller ateister kan være en del av KrF.

At de ikke har vært det fram til nå, tror Noresjø henger sammen med at partiet i har framstått som et parti særlig for aktive kristne.

– Vi er et politisk parti og ikke en menighet. Våre grunnleggende verdier som nestekjærlighet, menneskeverd og ansvar for verdens fattige eller andre som faller utenfor, tror jeg både muslimer og ateister kan stille seg bak.

– Har en jobb å gjøre

Og kanskje er muslimer en gruppe velgere KrF burde hatt større fokus på. Det mener i hvert fall Mohammad Usman Rana, styreleder i tankesmien Wasila.

– Jeg vil hevde at KrF ikke har vært særlig flinke til å nå ut til muslimer. For meg har det vært litt overraskende at de ikke har sett på det som en mer relevant gruppe mennesker å hente stemmer hos.

Rana, som er kjent som en norsk-muslimsk tenker og skribent, vil ikke nødvendigvis oppfordre muslimer til å stemme KrF. Han understreker bare at partiet bør se den store muligheten de har blant muslimske velgere.

For de har åpenbart en jobb å gjøre.

I en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fra 2019 kom det frem at 85 prosent av norske muslimer stemte på venstresidens partier under stortingsvalget i 2017.

– Men det diskuteres i muslimske miljøer mye og oftere om ikke et mer verdibasert parti appellerer mer, og da er det mange som peker på KrF.

– Et bredt verdifellesskap

Rana mener det er et bredt verdifellesskap mellom mange norske muslimer og KrF.

– Jeg tror mange muslimer ønsker å ha et parti som er mer verdibasert og mer familieorientert. Og som ser på religiøsitet som en ressurs for samfunnet. Der kan KrF være relevant.

– Og jeg har inntrykk av at flere muslimer ved dette valget har stemt KrF. Jeg vet også at flere muslimer mer åpenlyst vurderte å stemme KrF ved årets valg enn ved tidligere valg.

Men det har tydeligvis ikke vært mange nok. KrF havnet noen tusen stemmer under sperregrensen ved valget.

Kanskje kan svaret for partiet være å fri til landets største religiøse minoritet.

– Det ville være rart hvis ikke KrF ser den muligheten, sier Rana, som mener partiet har en vei å gå.

– Jeg har ikke sett snurten av noen KrFere i muslimske miljøer i Oslo. Der har Rødt, SV, Ap og Høyre vært mye flinkere.

– Er navnet til partiet et problem for norske muslimer?

– Jeg tror det er en økende tendens til at muslimer ser et fellesskap med kristne og den kristne arven Norge har. Jeg tror det mange muslimer frykter mer en aggressiv sekularisme.

– Og vi må huske at det er flere kristendemokratiske partier i Europa som er store på tross av navnet, CDU (Christlich Demokratische Union) i Tyskland er et godt eksempel.

Men det skjær i sjøen også, minner Rana om.

– Det er to store spørsmål som holder en stor del muslimer igjen. Det er den ukritiske støtten til Israel og det potensielle samarbeidet med Fremskrittspartiet.

Preget av sorg

Nestleder Ingelin Noresjø uttalte fredag at hun ikke ønsker å bli ny leder, og dermed stake ut den nye kursen. Men hun sender likevel noen veldig tydelige signaler på veien.

– Når vi har gjort det dårligste valget siden krigen, kan ikke vi fortsette som før. Vi må spørre oss selv hvem er vi til for? Er vi et folkeparti eller et veldig kristelig parti. Jeg mener vi skal være det første. Et bredt folkeparti. Men for å komme dit må vi diskutere vanskelige saker og gå i oss selv.